Søndag får vaere søndag

Det er en kjedsommelig forutsigbarhet i reaksjonene fra representanter for Arendals naeringsliv etter at flertallet i bystyret vedtok at søndag er søndag også i sommerferien i Arendal by: Den sterke språkbruken, de absurde skremslene, den åpenbare irritasjonen over at man må forholde seg demokratiske vedtak fattet av et folkevalgt organ (Agderposten 2. juni).

Dette mønsteret ser man hver eneste gang det blir fattet politiske vedtak som naeringslivet, eller deler av det, ikke liker. Noen av oss husker debatten rundt røykeloven tidlig på 2000-tallet. Da ble det skreket opp om et kommende konkursras i utelivsbransjen. Når er ikke konkurser i denne bransjen noe saersyn, men til nå har ikke én av disse vaert knyttet opp mot røykeloven. Det samme så man da det ble lagt restriksjoner på omsettingen av tobakksvarer over disk. Da var det dagligvarebransjen som sto foran stupet.

Gruppen som uttaler seg til lokalavisa har foreløpig latt vaere å spille ut «konkurskortet», men det kommer nok. Inntil videre er det saklige argumenter av typen «galskap» som gjelder. Lederen i Arendal Byutvikling bruker sin egen fatteevne som den ultimate målestokk; innenfor den er ikke plass til noen forståelse for at det går an å fatte politiske vedtak av denne typen. Det får man bare notere seg.

Styrelederen i Arendal Byutvikling synes det bør vaere opp til bedriftseierne selv å avgjøre om man skal holde søndagsåpent eller ei. Slik er det heldigvis ikke, men styrelederen skal ha honnør for å ha levert et glimrende argument for hvorfor det heller ikke bør vaere slik.

Agderposten velger en litt annen innfallsvinkel for sin kommentar (lederartikkelen 4. juni). Konspirasjonsteorier er alltid mer underholdende enn furting. Arbeiderpartiets gruppe stemte mot søndagsåpent for å holde seg til venns med KrF, mener lederskribenten. Begrunnelsen er nok mer sammensatt enn som så: Et enstemmig vedtak i partiets representantskap er ikke noe en bystyregruppe fra Arbeiderpartiet kan ta lett på. Den er faktisk bindende for gruppa.

Men om man vil, kan man saktens se vedtaket i Arendal bystyre som et vitnesbyrd om de felles verdiene mellom kristenfolket og arbeiderbevegelsen. Slike vitnesbyrd ser man gjerne flere av i norsk politikk.

Nils-Petter Enstad

KrF-medlem