300 millioner tonn plast produseres hvert år

«Forandring starter ofte sakte, men øker med overraskende fart. “Alan Atkinson, sitert fra WWF’s The Circle, april 2018.

Mennesker er nysgjerrige av natur. Vår evne til å stille spørsmål, ta inn informasjon og ta de riktige valgene har vaert viktig for evolusjonen. Vi har forvandlet verden gjennom å stille spørsmål og utforske – fra brann til elektrisitet, fra å stirre opp på stjernene til å sende satellitter ut for å undersøke verdensrommet. Gjennom vår arts korte tid på denne planeten har vår overlevelse vaert knyttet til vår evne til å stille spørsmål og analysere.

Denne prosessen har på en eller annen måte ført til at vi endret vårt miljø. Vi graver mineraler opp fra bakken. Vi bruker vannkraft og fossilt brensel for å kjøre våre maskiner og gjør livene våre mer komfortable. Da befolkningen var liten, var effekten på miljøet også liten, selv om det er tegn på at menneskelige landskapsendringer går tilbake til neolittiske tider. Men da befolkningen vokste, og vår evne til å forandre vårt miljø til våre behov ble større, begynte en å se effekten av vår nysgjerrige natur.

Når fremtidens arkeologer graver fram vår sivilisasjon, vil de beundre vår oppfinnsomhet, eller vil de vaere skrekkslagne over de åpenbare tegnene på et samfunn som lever ut over deres økologiske grenser? En romersk utgraving vil avdekke lag med verktøy, keramikkskår og fargede fliser fra der villaene en gang sto, mens fremtidige utgravinger vil avdekke – plast. Noen forskere har antydet at plastavfall kan tjene som en geologisk indikator på hva som nå kalles antropocene-aera fordi det er så utbredt. Det er fortsatt debatt rundt begrepet og når det begynte, men det refererer til perioden hvor mennesker har påvirket jordens geologi og økosystemer.

Plast er en av disse påvirkningene. Rundt om i verden kjøpes det en million plastflasker hvert minutt, og opptil 5 billioner engangsplastposer brukes hvert år.

Mens det kan føles som plast alltid har eksistert, har det egentlig bare vaert i utbredt produksjon i litt under 70 år. Når plast først kom på markedet rundt 1950, var den globale årlige produksjonen 1,5 millioner tonn. På den tiden var det rundt 2,5 milliarder mennesker på vår planet. I dag er befolkningen 7,6 milliarder og 300 millioner tonn plast produseres hvert år. Hvis denne trenden fortsetter, vil det i 2050 vaere akkumulert ytterligere 33 milliarder tonn plast. Etter hvert som den globale levestandarden har vokst, har også mengden plast som havner i havene gjort det samme. Marint søppel har blitt funnet i 100 % av artene innen marine skilpadder og i mer enn halvparten av hvalartene. Det har også vaert store innvirkninger på sel og sjøfugl.

Problemet er ikke at vi bruker plastprodukter. Problemet er at for mye av det blir brukt én gang og deretter kastet. I Europa brukes 40 prosent av all plast bare én gang. Tenk på en tur til matbutikken: Baer, små tomater, paprika og mange andre produkter, alt pakket inn i plast. Du tar dem med hjem og kaster plasten. Selv der resirkuleringssystemer eksisterer, gjenbrukes kun om lag 10 prosent av plasten. En del av resten kan til slutt ende opp, i en eller annen form, i havmiljøet.

Problemet er vårt forbruksnivå. Plast har forandret vår verden på mange måter. Nå er spørsmålet om vi kan forandre det igjen og ta avstand fra plast. Mens dette spørsmålet er stilt om dette ene materialet, gjelder det for alle våre miljøproblemer.

Da vi alle via en FN konvensjon ble enige om 2030-agendaen for baerekraftig utvikling i 2015, ble en rekke mål vedtatt, inkludert nummer 14, «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer baerekraftig utvikling.» Agendaen beskriver nasjoners vilje til å « ta de dristige og transformative stegene som er kritisk nødvendige for å skifte verden inn på en baerekraftig og robust vei.»

Denne typen forandring krever handling i en rekke sosiale, miljømessige og økonomiske dimensjoner. Mens en 2015-studie sa at det er 5,25 billioner plastbrikker som flyter i havene (ca. 720 stykker for hver person på planeten), er ikke plastforurensning den eneste trusselen. Et større problem kan vaere hvordan plastforurensning virker sammen med alle de andre belastningene på havmiljøet. Disse truslene inkluderer overfisking, ødeleggelse av leveområder, forsuring og havoppvarming.

Å oppnå forandring krever en politikk som er strategisk, koordinert og styrt av en klar visjon.

Vi ser tegn på at visjonen utvikler seg etter hvert som land, byer, organisasjoner og enkeltpersoner mobiliserer seg for å håndtere problemet. Det gjenstår fortsatt mye forskning på de langsiktige konsekvensene av plast på økosystemet og menneskers helse, men vi vet allerede nok til å handle. Et viktig signal kom fra verdens miljøministre når de møttes i fjor på FNs miljøforsamling i Nairobi, Kenya, og vedtok en resolusjon om marin forsøpling og mikroplast. Hvis de neste stegene i vedtaket følges, kan vi vaere på vei til transformativ forandring.

Ett av hovedbudskapene fra miljøforsamlingen er at ansvaret for å bekjempe forurensning ikke hviler alene på nasjonale myndigheter. Behovet for bevisstgjøring må bygges på kunnskap og fakta, etterfulgt av handling. Det betyr at enkeltpersoner, organisasjoner, naeringsliv og regjeringer trenger å spille en rolle.

Den gode nyheten er at bevisstgjøring øker, og folk, regjeringer og bedrifter begynner å handle. Det skjer her i Arendal. Denne måneden vil sju lokale skoler besøke strendene for den sjette årlige strandryddingen. Foruten å plukke opp søppel, vil elevene laere om hvorfor plast er et stort problem.

Arendal kommune utvikler en handlingsplan for å redusere plastforbruk. Denne forventes ferdigstilt i høst. Planen vil gi ideer om hva som kan gjøres av enkeltpersoner, bedrifter og kommunen. Årets internasjonale marked vil også prøve å vaere plastfritt. Den norske regjeringen har forpliktet seg til å redusere mengden av plastavfall som slippes ut i miljøet, og også rydde opp på land og langs kysten. Regjeringen har også tatt globalt lederskap for problemet.

Internasjonale tiltak inkluderer Clean Up Kenya, et miljøprosjekt for å oppmuntre borgere til å utvikle en følelse av samfunnsmessig stolthet i rene nabolag. På Bali er Bye Bye Plastic Bag en ungdomsdrevet miljøkampanje for å fjerne plastposer fra den indonesiske øya som er et viktig turistmål. Byen San Francisco vil forby plastposer og vannflasker, og den indiske staten Maharashtra og Den europeiske union vil forby engangsplast. Den samlede befolkningen i Maharashtra og Europa er om lag 850 millioner – litt over 11 prosent av verdens befolkning.

Forandring betyr ikke alltid at miljøpolitikken må vaere altomfattende. En klar visjon kan endre mye, og tiltak utføres, gjennom en rekke regelverk på forskjellige nivåer.

Det er kraften i endringen som fører til forandring.