IBSENMUSEET
24 timer i døgnet
Mange bodde også i gangavstand til apoteket, og kunne selv ta turen innom til alle døgnets tider. Apotekloven slo nemlig fast at apoteket måtte ha et stort utvalg varer som døgnet rundt skulle vaere tilgjengelige for folket, på alle dager og helligdager. Spesielt viktig var det at apoteket var tilgjengelig for kvinner i «barns nød» og at det alltid var åpent i «Pest- og andre farlige smittsomme Sygdoms-Tider.»
En hver pasient som trengte medisiner skulle få betjening i apoteket, også uten kontant betaling. Hertil fulgte en kredittordning som ga apotekeren krav på penger eller annet verdifullt gods fra dødsboet skulle pasienten vaere så uheldig at han døde før han fikk mulighet til å gjøre opp for seg.
Med jobben i apoteket fulgte god innsikt i befolkningens plager og laster. Ibsen må til enhver tid ha visst hvem som var syke, hvilke sykdommer de hadde å slite med og hvilke drikkevaner folk hadde. Apotekloven ila Ibsen full taushetsplikt. En kan likevel undre seg over hva den unge Ibsen og hans kamerater hvisket om på kveldene i apotekets vaktrom. Ibsen fikk flere venner mens han tjente hos Lars Nielsen, og de måtte komme til ham i apoteket. Vaktrommet ble derfor den naturlige samlingsplassen for flere av byens unge menn, som «diskenspringere, kontorfolk og enkelte som hørte til den kategori som i Samfundets Støtter kalles «byens dagdrivere som holder til på apoteket».» På vaktrommet drakk de punsj fra apotekets små salvekrukker, slik at de lett kunne tømme «glasset» og gjemme det vekk skulle det dukke opp kunder i de sene kveldstimer. Salvekrukkene er i dag utstilt i Ibsen-museet.
Ibsen-museet i Grimstad er landets eldste i sitt slag – etablert allerede i 1916, ti år etter Ibsens død.
Museet ligger i bygningen hvor Henrik Ibsen arbeidet som apotekermedhjelper, og hvor han skrev sitt aller første skuespill Catilina. 10. juni åpner museet dørene for sesongen. Omvisning hver hele time i åpningstid. I loven het det at apotekene skulle holde egne urtehager med både stedegne og eksotiske planter. Det var flere apotekhager rundt om i landet på Ibsens tid, men Grimstad Apothek hadde aldri egen apotekhage. Ibsen og hans overordnede måtte derfor skaffe urter og planter til medisiner fra annet hold. Noe kjøpte de fra bønder og handelsmenn. Det er også sannsynlig at den unge Ibsen i ledige stunder ble sendt ut for å sanke urter på egen hånd. Loven tillot dette, såfremt laerlingen hadde tilstrekkelige kunnskaper til å skille plantene fra hverandre. I 2003 fikk den for lengst avdøde Ibsen sin egen urtehage i Grimstad, 153 år etter han forlot sin post ved Grimstad Apothek. I «Ibsens urtehage» i parken på Dømmesmoen finnes mange av de samme medisinske urtene som Ibsen brukte i sin arbeidshverdag i apoteket. Urtene er sortert i ni ulike felt etter hvor på kroppen de skulle virke. Urtehagen er åpen for besøkende hele året.