Utvalget har ikke oppfylt sitt mandat

I et innlegg i Agderposten skriver utvalget om «skolesaken», «mobbesaken» og «klagesaken».

Når faktum er at det er åtte elever som har måttet bytte skole grunnet utrygt skolemiljø, og at det er to saker under behandling hos Fylkesmannen, blir det helt feil å omtale disse som en sak. Og når utvalget skriver at det ikke medfører riktighet at det dreier seg om ti uløste mobbesaker, er det bare å telle. Åtte pluss to blir ti.

Dette dreier seg om ti enkeltsaker der alle elevene hver for seg har sine lovfestede rettigheter til en individuell klage- og saksbehandling. Å omtale alle disse sakene som «skolesaken» eller «mobbesaken» tilslører omfanget og alvoret i skolens og kommunens svikt.

Hvorvidt mobbebegrepet er dekkende for alle sakene er irrelevant, da det i alle sakene dreier seg om brudd på retten til et trygt skolemiljø, og der loven dekker alle forhold i skolemiljøet som skaper utrygghet hos elever.

Mangelen på presisjon fra Oppvekstutvalget fortsetter ved at det påstås at Fylkesmannen mener skolen har oppfylt sine forpliktelser og gjort det en med rimelighet kan forvente i «klagesaken». Hvilken sak snakkes det om? Det går ikke an å påstå på generell basis at Fylkesmannen har godkjent kommunens innsats. Det er flere saker inne, der Fylkesmannen ikke er ferdig med å følge opp sitt håndhevingsansvar overfor kommunen.

Oppvekstutvalget innlegg forsøker å skape et inntrykk av at de sitter med detaljert, oppdatert og konfidensiell informasjon. Jeg, Issifou Koanda blir også feilaktig tillagt å ha etterlyst informasjon. Til dette er det bare å si at jeg i over lang tid har hatt tilgang til saksdokumenter, informasjon og oppdateringer fra kommunens administrasjon. I tillegg har SV, i motsetning til leder og medlemmene i Oppvekstutvalget, gjort det som forventes av politikere: vi har lyttet til foreldrene og elevenes framstilling, og fått tilgang til en mengde faglige og juridiske vurderinger som setter Oppvekstutvalgets og det øvrige kommunale apparatets behandling og konklusjoner i et meget dårlig lys.

Det er grunn til å spørre hvorfor Oppvekstutvalget har vaert helt fravaerende og uten engasjement for å lytte til eleven og foreldrene som er berørt i disse sakene. Det er påfallende at elevsaker/klagesaker vedrørende trygt laeringsmiljø har blitt dyttet opp til kommunalsjef og rådmannsnivå når dette er saker som skulle funnet sin løsning av fagfolk i skolen. Her har Oppvekstutvalget overhodet ikke oppfylt sitt mandat.

Dagsavisen har nylig hatt flere artikler der landets fremste autoritet på offentlig rett, professor emeritus Jan Fridtjof Bernt, uttaler at det ut fra grunnleggende prinsipper i forvaltningsloven om balansert belysning av saker ikke er akseptabelt at administrasjonen orienterer politiske utvalg eller kommunestyret om enkeltsaker og personlige forhold dersom den eller de det gjelder ikke får anledning til å presentere sin side av saken.

Som kommunestyremedlemmer har

vi i disse sakene hørt på en rekke ensidige orienteringer fra administrasjonen, der «klagerne» ikke har fått komme til orde med sine fakta og argumenter.

Videre har SV og noen andre representanter i kommunestyret, flere ganger under slike orienteringer sittet med dokumenter i hånden som viser at rådmannen mot bedre vitende legger fram informasjon om «løste saker» og «gode prosesser» som er dokumentert feil.

Oppvekstutvalget viser i sitt innlegg til betydningen og viktigheten av begrepet «aerlighet», som et argument for at Oppvekstutvalget sitter inne med merkunnskap om sakene.

Da vil jeg gjerne svare med å be utvalget informere oss kommunestyre om hvilke fagmiljø som støtter påstandene om at disse elevenes utrygghet dreier seg om skolevegring og familieforhold, og ikke mobbing, vold eller andre former for krenkelser som omfattes av opplaeringslovens kapittel 9A. Jeg har over tid hatt tilgang til enkeltvedtak, faglige uttalelser og rapporter, og finner ikke dekning for disse påstandene i noen dokumenter, vedtak eller uttalelser fra juridiske og faglige instanser. At et politisk utvalg fremmer slike udokumenterte og feilaktige påstander som rammer mange familier er meget alvorlig, og SV vil følge opp dette for å få vite hvor Oppvekstutvalget har disse påstandene fra.

Utvalget bekrefter likevel i sitt innlegg at det dreier seg om barn med «utagerende atferd», om utrygge medelever, om klassemiljø (-er) og om «mobbesaker». Ja, det er helt riktig – alt dette inngår som komponenter i det som har gjort skolemiljøet utrygt for så mange elever. Dette er daglige utfordringer som norske skoler og skoleeiere forventes å håndtere på en måte som ivaretar alle elevenes rett til trygghet. Det finnes ingen unnskyldning for at skolen og kommunen har gjort dette til en prestisjesak der en forsøker å benekte og forsvare lovbrudd og uakseptable holdninger med omtrentlige, udokumenterbare og beviselig feilaktige påstander.