– Jeg styrer unna sola, så enkelt er det
– Jeg er så heldig som får oppleve å vaere bestefar. Men jeg soler meg ikke. Så enkelt er det, sier Pål Frydenberg (64), som to ganger har hatt ondartet føflekkreft. Nå vil han advare andre.
Dette tenker jeg på når jeg går til møtet med Pål Frydenberg på en kafé i Pollen en solvarm sommerdag:
I min oppvekst på 70- og 80-tallet var det fast takst å bli solbrent. Stranda duftet av kokosnøttolje. Hos oss brukte vi Nivea eller Spenol.
Jeg kan lett fremkalle minnet av å legge seg med følelsen av å ha feber etter timer i lek på stranda. Mamma la en kald klut på brystet der den tynne barnehuden var rød og vablete.
Sånn var det bare. Etter noen runder med svie og kløe, kom jo brunfargen, og så var vi ferdig med å vaere solbrent for den sommeren.
Nå er barndommens album åpnet i hodet, og jeg kommer på hvordan jeg som lita fikk sitte bak morfars rygg der på campingplassen og forsiktig dra av lange flak med flass.
Trikset var å få flakene så store som mulig. Det var gøy, jeg la huden i hauger. Og morfar satt der med et lommetørkle knyttet over sin solbrente, blanke isse. Ingen tenkte på at solbrentheten var noe annet enn ubehagelig.
21 år første gang: «Dette er alvorlig»
Sola steker på uteserveringen. Pål har kommet først og sitter i skyggen.
Tidligere rådmann i Tvedestrand, nå førtidspensjonist på Tromøya. har god tid til å gå tur med bikkja langs havet på Hove. Men han styrer unna timene på dagen da sola stråler sterkest. Han har dyrekjøpt erfaring bak klokskapen.
– Jeg var i militaeret i nord da jeg oppdaget en føflekk som gjord vondt her, sier Pål og tar seg til det venstre øret.
Menig Pål var glad til for en permisjon fra militaeret, og reiste til legen som henviste ham til Hammerfest sykehus. Der ble føflekken skåret bort og hud transplantert fra annet sted på kroppen.
– Man visste lite om føflekkreft da, men de sendte vevsprøven til analyse. «Dette er alvorlig,» fikk jeg beskjed om.
Kreften var operert bort. Pål fortsatte voksenlivet, tenkte ikke mer på det.
42 år gammel har han kone og tre barn og jobber i Østerdalen.
–Ei venninne som var sykepleier, mente jeg burde få sjekket en kul jeg hadde fått på kinnet, forteller Pål.
– Jeg trodde jeg skulle fjerne en fettkul, tenkte ikke på at det kunne vaere kreft. Men en intelligent lege på Elverum sykehus tok biopsi (vevsprøve) og sendte den til analyse. Da ble jeg kalt inn igjen.
Heldigvis har vi her i landet et unikt kreftregister, et kartotek med vevsprøver av kreftpasienter. For føflekkreft har en stor risiko for å vende tilbake. Vevsprøven fra Pål var 21 år sendes fra Hammerfest til Elverum og sammenholdes med biopsien fra kulen i kinnet. Den viser at føflekk-kreftcellene har brukt 20 år på å vandre tre centimeter; fra øret til kinnet. Men cellene er like hissige.
– Legen på Elverum forteller meg at jeg har kort tid igjen. forteller Pål.
Før tre uker er gått, er han lagt i narkose på Radiumhospitalet og kulen fjernet.
– Men jeg levde i tre år med troen på at jeg snart skulle dø fra kona og de tre små barna mine. Var inne til kontroll hver tredje måned og måtte vente tre uker på svar om kreften hadde spredd seg. Senere ble jeg fulgt opp gjennom 10 år.
– Faktor er femi
For førti-femti år var ikke solfaktor funnet opp. Vi visste vi ikke hvor farlig solstrålene kunne vaere. De ga oss Dvitamin og gjorde oss vakrere om sommeren. Nå vet vi bedre.
Likevel hører vi fortsatt, i 2018, enkelte menn si: «Nei, jeg har ikke smurt meg. Solkrem er femi!»
Rått og brutalt sagt er denne arten utdøende.
For faktum er at de siste 50 årene er tallet på nordmenn med føflekkreft tidoblet. Tidoblet. Les det en gang til.
Vi ligger på verdenstoppen, og i europeisk sammenheng er det her at prosentvis flest dør av denne kreftformen.
Sørlandet på skummel tredjeplass
Hvert år får rundt 2000 personer påvist føflekkreft, og i Aust-Agder er det om lag dobbelt så mange tilfeller sammenlignet med i Nord-Norge. Bare Rogaland og Vestfold har flere tilfeller at føflekkreft enn vårt fylke. Hvorfor det?
– Årsakene er å finne i endrede solvaner, ferievaner og solariebruk, sier Geir Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen.
En annen faktor, bokstavelig talt, kan vaere at kvinner generelt er flinkere til å beskytte seg mot de farlige UV-strålene.
Et tredje svar er at menn generelt venter lenger før de tar en tur til legen.
For mens det før var flest kvinner som fikk føflekkreft, er det nå flest menn i alderen 50 pluss.
For Påls del hadde legene heldigvis lykkes med å fjerne alle de skumle kreftcellene. Han kom seg gjennom årene med usikkerhet og angst for tilbakefall, fikk se de tre barna bli voksne. Flyttet etter hvert fra Østerdalen til Sørlandet og ble rådmann i Tvedestrand.
Men i motsetning til mange menn på samme alder, er han svaert ydmyk etter sine dyrekjøpte erfaringer.
Kreft for tredje gang fantomsmerter
– På 60- og 70-tallet var jeg slurvete med soling. Faktor fantes ikke. Nå holder jeg meg i skyggen og beskytter huden med klaer og hatt og høy faktor, hvis jeg må vaere i sola. Barnebarna mine smøres med faktor 50, forteller Pål, og smilet når helt opp i øynene når han forteller om vesle Brage og det andre barnebarnet som hans datter har gitt ham. For selv om han bare er 64, tar han det ikke for gitt at han får følge dem i oppveksten.
For fem år siden fikk han påvist kreft i tykktarmen. Den har ingen sammenheng med føflekk-kreften. Han har fantomsmerter i beina og en nummen følelse i fingrene som bivirkning av cellegiftbehandlingen.
– At jeg ennå er her – og får gå turer med bikkja og vaere sammen med kona, barna våre og barnebarna, det er helt fantastisk! Det er bare å leve på!
Blitt flinkere til å beskytte barna
– Sola er god og sola er viktig. Det er godt for hele kroppen å komme ut i vaer og vind og bevege seg, og det gjør man ofte når det er sol. Sola gir energi og er en kilde til vitamin D. Vi må bare passe på og beskytte oss. Jeg tar gjerne en siesta når sola er på det sterkeste, oppsøker skyggen eller trekker innendørs, sier Wehus.
Selv bruker han alltid solkrem, minst faktor 15 her i Norge og 30 på Kontinentet. Han har inntrykk av at foreldre er flinke til å passe på solbeskyttelse for små barn.
– Vi ønsker oss at de voksne blir like flinke til å passe på seg selv. Husk at er du på havet og hvite sandstrender, forsterker UV-strålingen akkurat som snøen, sier Wehus.
Dette skal du vaere oppmerksom på:
En prikk som vokser. En flekk som blir mørkere enn de andre flekkene. En flekk
- Men vår hud er spesialdesignet for lite soleksponering, og er du lys
som blir ujevn, klør eller vokser. Dette kalles «the ugly duck-sign» (den stygge andungen), som skiller seg ut fra resten.
Føflekkreft stammer fra pigmentcellene i huden, som lager det svarte pigmentet melanin og brukes til å beskytte huden mot farlig stråling.
Denne kreftformen er saerlig farlig fordi den så lett sprer seg til andre organer, der kreftcellene kan vaere vanskeligere å behandle. Sprer føflekkreften seg, dukker den opp andre steder, der det ikke nødvendigvis er like lett å skjaere bort kreften. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)
– Bruk to minutter i dag!
De siste 50 årene har vi som kjent endret både livsstil og solvaner. Vi har mer penger og reiser oftere til sørligere breddegrader. Samtidig er moten med solbrun hud fortsatt høyst levende for oss vikinger.
Men vår hud er spesialdesignet for lite soleksponering, og er du lys og har lett for å bli solbrent, er du ekstra utsatt.
– Vi ønsker ikke å skremme, tvert imot vil vi at folk skal bli kjent med føflekkene sine. Ikke alle føflekker som vokser, er farlige, men det er en grunn til å oppsøke en lege og få avklart om det er ufarlig. Bruk to minutter i dag til å ta testen som kan redde livet ditt, oppfordrer distriktssjef Geir Wehus i Kreftforeningen.
Jenny Skavlan: Huden er din kompis
Denne uka la Jenny Skavlan ut en video på sin instagramkonto der hun oppfordrer folk til å dekke seg mer til:
– Huden din er en kompis du skal ha hele livet. Ta vare på den! Norge er et av landene i verden hvor flest får føflekkreft. Dessuten har overdreven soling tidligere rynke- og pigmentflekkgaranti. Først og fremst: Ikke bli solbrent. Bruk solfaktor og ta pauser fra sola, heng litt i skyggen. Sjal og hatt er gode turkamerater i sola, sier hun mens hun viser måter å bruke sjal over badedrakten med solhatt på hodet.
Altså: Den gode nyheten er at den ikke behøver å vaere farlig, heller ikke om den er ondartet, dersom den blir oppdaget og fjernet tidlig nok.
UT P ÅNETT: Testen som Wehus og Kreftforeningen anbefaler, finner du som lenke i nettversjonen av denne saken. Der finner du også en video om han som, i likhet med Pål Frydenberg, får oppleve å holde sitt nyfødte barnebarn i armene, takket vaere at føflekkreften blir oppdaget i tide og fjernet.