ØNSKET UTLEIEDEL
Lager du utleiedel i boligen, kan du både få gode inntekter og høyere verdiøkning.
Da Annette Qvist skulle kjøpe ny leilighet, så hun etter en mulighet til å lage en utleiedel for datteren. I en bygård fra slutten av 1800-tallet fant hun det hun lette etter. Hun så hvordan det gamle kjøkkenet kunne flyttes, og at baktrappen til bygården kunne gi en egen inngang. Den 140 kvadratmeter store leiligheten, som hun kjøpte i slutten av 2013, fikk i 2017 en verditakst som var nesten dobbelt så høy som kjøpesummen.
– Det er klart at utleiedelen trekker opp, sier Qvist.
Etter at datteren flyttet ut, får hun inn leieinntekter hver måned.
Hems over bad
Annette fikk hjelp av interiørarkitekt Vigdis Apeland Bergh i Inne Design til å tegne den nye planløsningen. Bak kjøkkenet har hun installert et ørlite kontor, med en dør som går til utleieenheten. Døren er stengt med brannlås og skal kun brukes i nødstilfeller.
– Hvis jeg er på kontoret, kan jeg høre om det er noen der, men det er aldri noe problem, sier Annette.
Baktrappen opp til utleieleiligheten er smalere enn hovedtrappen, og har trerekkverk, ikke smijern.
– Det var inngangen tjenestepikene brukte, forteller Annette.
Utleiedelen er en ettroms på 25–30 kvadratmeter, der badet får spille hovedrollen. Et spa-aktig bad, med store, grå fliser og romslig badekar, er installert bak en glassvegg.
– Baderommet er helt fantastisk, synes leietaker Gilma Boçi.
Over badet er det laget en stor hems, der paret sover.
Hvitt
Annette har også endret leiligheten for øvrig: Skiftet gulv, satt opp nye sponplater på veggene, installert nye bad og nytt kjøkken. Nye rør er lagt opp for å få kjøkkenet der hun ville ha det. I stuene og på kjøkkenet er både tak, vegger og gulv hvite. Hvite er også kjøkkenfrontene – og benkeplaten, sofaen, skapet i stuen, et lite bord der hun skriver kalligrafi, blomstene i vinduskarmen. Overalt hvor hun har bodd, har hun hatt det hvitt.
– Ser du de der, sier hun, og peker på noen mellomrosa roser.
– De der er egentlig i en litt stressende farge.
Nylig har hun riktignok prøvd noen strøk maling i stuen: Pudderrosa. Beige. Grått. Før hun malte over med hvitt igjen.
– Jeg tror jeg er så mye i meg selv, at jeg må ha et sted jeg kan roe meg ned, sier hun med en latter.
Stor kjøkkenøy
Favorittrommet er kjøkkenet, som var spisestue da hun flyttet inn.
– Venninner på besøk kommer aldri lenger enn hit. Jeg elsker kjøkkenet, stadfester hun.
En 70-tallspeis med innsats ble byttet ut med en svart, klassisk støpejernsovn. En hvit kjøkkenøy med en drøyt seks kvadratmeter benkeplate står i midten av rommet. Ni beige plaststoler fra Kartell (den tiende flyttes fram ved behov) står rundt. Rundt kjøkkenøya holdes personalmøtene for Baker Hansen-butikken hun driver noen kvartaler unna, og kjøkkenet er det naturlige samlingsstedet for sosiale sammenkomster.
– Jeg drømte om at jeg skulle kokkelere mens gjestene sitter rundt her, men jeg er så ordentlig at jeg alltid er ferdig når de kommer, sier hun.
Enkelte finesser har hun sikret seg: kokende vann fra tappekranen, en vifte som kan senkes ned i benken, kjøleskuffer som en del av øya. Benkeplaten er i hvit sandstein, som tåler at hun setter varme kjeler rett oppå.
Ser rødt
Det er få bilder på veggene: Ett av de to barna, og ett stort av en halvnaken Suzanne Brøgger, pryder kjøkkenveggen. Et stort svarthvittbilde av en jomfru Maria-lignende skikkelse med barn henger på hovedbadet, som har inngang fra soverommet.
– Det bildet betyr så mye for meg, det gir også en slags ro. Det henger der for at det skal vaere det første jeg ser når jeg våkner om morgenen, forteller hun.
På veggene har hun flere speil: To spesialbestilte, flere meter lange og brede strekker seg langs den øvre delen av både kjøkken- og stueveggen.
Annette er storfornøyd med leiligheten, og med hele den aerverdige, hvitmalte bygården hun bor i. Hun legger jevnlig ut bilder fra den på instagramkontoen @Annetteogenglene. Hvis hun likevel skal sette fingeren på noe, måtte det bli utsynet.
– Det er to farger jeg virkelig ikke er saerlig glad i. Rødt. Og gult. Titt ut, sier hun, og peker mot bygården over veien, der det nettopp er de to glade fargene som pryder fasaden, skulder ved skulder.
– Når den blir hvit, da er jeg blitt lottomillionaer, sier hun.