Den haltende moské-dialogen
Da politiet møtte styret for moskeen i Arendal til dialogmøte ble det uttrykt sterkt ønske fra begge parter om å holde dialogen varm. Det skulle ta to år før de møttes neste gang.
▶ Da politiet forlot dette møtet i moskeen (bildet) for to år siden, var både politiet og moskeen fulle av optimisme og enige om fortsatt naer og jevnlig dialog. Det skulle ta to år før neste møte fant sted. Hvorfor?
Politiet i Arendal har i tre år jobbet for å få til en dialog med moskeen i Arendal. Politiet brukte et år på å få til et første møte med moskéstyret, og var svaert glade da et møte med styret endelig kunne finne sted i moskeen. Politiet møtte mannesterke opp på dette møtet med politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad, leder for forebyggende avdeling i politiet, Torbjørn Trommestad og politimannen Dilshad Omar som den gangen jobbet for Arendalspolitiet spesielt med tanke på å vaere en døråpner inn i innvandrermiljøet.
Moskeens ansvar
Politiet forlot møtet fulle av optimisme og en enighet med moskéstyret om å fortsette dialogen og møtes snarlig igjen.
Det skulle altså ta to år til neste gang, selv om politiet ved flere anledninger har ytret ønske overfor moskeen om å treffes for å fortsette dialogen.
– Dette er fullt og helt moskeens ansvar. Jeg kan bekrefte at politiet har tatt kontakt flere ganger, uten at vi har klart å få til et møte, sier Josef Haeier.
Hvorfor har det tatt så mye som to år å få til et møte mellom moskeen og politiet når ønsket om dialog så sterkt har vaert uttrykt?
– Dette dreier seg om kulturforskjeller. Mange av moskeens folk kommer fra samfunn hvor slike prosesser går langsomt og tar tid. Det er en utfordring for mange å omstille seg til hurtigheten i samfunnet de kommer til, hvor alt forventes å gå fortere enn det mange en vant til.
– Men to møter på tre år er vel likevel i langsomste laget?
Tar vår del av ansvaret
– Det er altfor treig. Dessverre. Vi må ta vår del av ansvaret for at denne dialogprosessen med politiet har gått så langsomt. Vi skulle selvfølgelig hatt flere møter med politiet og kommet lenger. Men dette dreier seg også om kunnskap om det samfunnet folk er kommet til. Selv om vi er flere som forsøker å presse på i prosessene, så skal menneskene i moskeen selv ta stilling til dem, noe som også gjør at dialogprosessene kan ta litt mer tid, sier Josef Haeier. Han mener tregheten i dialogen med politiet også kan vaere en eksponent for at kunnskapen mange i moskeen har om samfunnet rundt seg ikke er god nok.
– Også moskeen som institusjon er i en prosess. Politiet har i dialogene med oss fortalt hvordan ting har tatt tid å utvikle selv for nordmenn i det norske samfunnet. Demokratiet og velferden er ikke kommet av seg selv, men blitt utviklet over lang tid. Også vi trenger tid, sier Josef Haeier, som mener det er en økende forståelse i moskeen om at den er i ferd med å bli noe annet enn et bedehus, men at moskeen også er en kulturinstitusjon som må knytte forståelse til samfunnet rundt seg.