Bekvemmelighetsteori i Grimstad
Skyldfordeling kalles gjerne svarteperspill.
Ivar Lyngstad, tidligere kommunalsjef for helse og omsorg i Grimstad kommune, innrømmer lovbrudd her i Agderposten. Han skriver at han har brutt loven for offentlige anskaffelser. Lyngstads lovbrudd kan belyses med bekvemmelighetsteori.
Bekvemmelighetsteori («convenience theory») tar for seg tre dimensjoner. Den første dimensjonen handler om motiv. Motivet er alltid økonomisk vinning. Det kan vaere grådighet, stress, målstyring, lydighet, frykt for å feile, den amerikanske drømmen, kriminelle markedskrefter eller andre utløsende faktorer for lovbrudd. Den ulovlige økonomiske gevinsten kan benyttes til å styrke en virksomhets posisjon eller til å forbedre egen privat økonomi.
Den andre dimensjonen handler om mulighet til å begå og til å skjule den økonomiske kriminaliteten. Muligheten for hvitsnippforbrytere er størst i en organisatorisk sammenheng der de har legitim adgang til virksomhetens ressurser. Muligheten til å begå og skjule lovbrudd i virksomheten kan skyldes institusjonelt forfall, entreprenørskap av den kriminelle, manglende kontroll på grunn av prinsipal-agent problematikken, uoversiktlig organisering, eneansvar for økonomiske transaksjoner, svarteperspill og dobbeltbindingsledelse. En potensiell hvitsnippforbryter kan påvirke de organisatoriske mulighetene ved å gjøre en god jobb, opparbeide seg tillit og ha en troverdig og karismatisk fremtoning.
Den tredje dimensjonen handler om personlig villighet til å begå økonomisk kriminalitet. Hvitsnippforbrytere benytter nøytraliseringsteknikker for å nøytralisere eventuell skyldfølelse:
1. Fraskriver seg ansvaret for den kriminelle handlingen. Jeg er ikke ansvarlig for det som skjedde. Det er andre som har håndtert denne saken. Jeg har blitt misbrukt av andre.
2. Nekter for skade av den kriminelle handlingen. Gjerningen har ikke medført ødeleggelse. Ingen personer eller eiendeler er blitt skadet. Ingen feil har oppstått.
3. Nekter for at det er noe offer som følge av handlingen. Ingen er blitt rammet av gjerningen. Jeg kan ikke se at noen har lidd noe tap. Ingen er blitt skadelidende.
4. Fordømmer dem som kritiserer den kriminelle handlingen. Utenforstående – som media, politi, forskere og påtale – forstår ikke gjerningen. De som kritiserer
ikke og hva klandrer de snakker meg om. for gjerningen, vet 5. Appellerer for til handlingen. høyere lojalitet Gjerningen som begrunnelse var i tråd med forventninger fra andre. Lydighet og lojalitet er viktig i arbeidet mitt. Organisasjonskulturen forventer slike gjerninger.
6. Hevder handlingen er innenfor egen tabbekvote. Dette var en kjapp løsning for å få ryddet vei for fremtiden. Jeg har gjort så mye bra og viktig i mange år at denne tabben bør vaere akseptabel.
7. Vurderer overtredelsen som irrelevant på grunn av feil i loven. Det er merkelig at min handling blir definert som et lovbrudd. Kanskje er det noe galt med loven, eller det er noe galt med dem som tolker loven.
8. Påstår at handlingen er helt vanlig og dermed normal. Alle andre gjør eller ville gjort det samme i en tilsvarende situasjon. Jeg har ikke vist noen avvikende atferd fordi min atferd er det normale.
9. Føler seg berettiget til handlingen i kraft av posisjon og stilling. I min fremtredende rolle er det helt naturlig at jeg forholder meg til andre på denne måten. Jeg har rett til å begå slike handlinger der jeg selv vurderer dem som nødvendige.
10. Avveier ulike hensyn med konklusjon om å begå handlingen. Jeg hadde et dilemma der jeg måtte velge mellom to ubehagelige gjerninger. Den jeg valgte,
var den beste.
11. Definerer seg selv som identisk med virksomheten. Jeg har skapt bedriften, og jeg har gjort den til en suksess. Bedriftens kasse er min lommebok.
12. Forsvarer nødvendigheten av den kriminelle handlingen. Det jeg gjorde må sees i en større sammenheng der gjerningen var en ubetydelig del av en større lovlig aksjon for å sikre et viktig resultat.
13. Hevder handlingen må sees som samfunnsengasjement. Gjerningen var nødvendig på lang sikt. Den vil vise seg å vaere nyttig for hele samfunnet.
14. Beskriver seg selv som offer for hendelsen. Mitt liv er blitt ødelagt. Jeg har ingen jobb og ingen venner lenger. Jeg er blitt hengt ut i media og trakassert av politiet.
Disse nøytraliseringsteknikkene benyttes
til å rasjonalisere egne lovbrudd. Dersom man innser at lovbrudd har funnet sted, er det noen andre som har skylden. Skyldfordeling kalles gjerne svarteperspill («blame game»). Hvitsnippforbrytere har en tendens til å assosiere seg med personer med samme oppfatning og ta avstand fra personer som er kritiske til handlingene. Hvitsnippforbrytere kan mangle selvkontroll, og de kan ha narsissistiske personlighetsforstyrrelser som innebaerer at de har storhetstanker om seg selv. Hvitsnippforbrytere som blir tatt, kan påberope seg glidning over tid («slippery slope»), der de ikke merket at de hadde havnet på den gale siden av
loven.
Anvender man bekvemmelighetsteori på helsekjøpsaken i Grimstad kommune, kan dette vaere mulige temaer:
• Økonomisk motiv: Var motivet å redde Misjonskirken for KrF? Eller tenkte FiA først og fremst på seg selv, de ønsket å tjene gode penger, etter en vanskelig oppstart av firmaet?
• Organisatorisk mulighet: Ville kommunalsjefen late som det var innkjøp av helsetjenester fra FiA? Fant Bente Somdal, eventuelt i samarbeid med andre i administrasjonen, en formel for å behandle kommunale pleietrengende på en lukrativ måte? Enkeltpersoner i kommunen var klar over at FiA forsynte seg grådig, men aksepterte det på grunn av at FiA reddet Misjonskirken (KrF)?
• Personlig villighet: Målet helliger middelet, ingen skade har skjedd? Pasienter fikk behandling, noen langt mer enn de trengte og hadde pleie for, men pengene hadde gått til en god sak?
Ivar Lyngstad bekrefter min mistanke om økonomisk utroskap (§ 390 i straffeloven) mot hans egen arbeidsgiver Grimstad kommune.