Hvor er de som skal se, høre og passe på?
Det er vondt, vanskelig og frustrerende å oppleve motgang. Vi ønsker samarbeid.
Ja nå er det sommer ferie får våre herlige barn.
Ferie? De har bokstavelig talt blitt sviktet på det groveste både med tilrettelegging og det psykososiale skolemiljøet. Som preger hverdagen deres. For ikke å snakke om at de må stå i en lang kø for å få hjelp.
Hvor i alle dager er de voksne som skal se og høre etter og passe på?
Alle barna er like viktige og verdifulle.
Alle barn er forskjellige. Alle barn har ulike behov.
Alle barn har rett til tilrettelagt skolehverdag.
Alle barn har rett til ett trygt og godt skolemiljø.
Alle barn har rett til å bli sett OG ikke oversett.
Alle barn har rett til å bli hørt, ikke overhørt.
Foreldre ber om hjelp, kontakter og informerer skole om hendelser. Foreldre får ikke beskjed: Oi det er visst glemt. Foreldre møter barn som kommer hjem som ikke har hatt det greit på skolen.
Foreldre ber om råd og hjelp. De står fast, for det skjer ingenting.
Barn kommer hjem å er lei seg de mestrer ikke, klarer ikke, er ikke god nok. Dette er bare noe av det barn går og tenker på. Det tør ikke ta bussen, redd for hva som skal skje på skolen i dag, i morgen .....
Blir jeg hørt? Eller blir jeg oversett? Gjør jeg det bra nok? Hvem tar ansvar når foreldre sier ifra? Skolen, skolesjef, kommunal sjef, rådmann, ordfører og politikere gjør ikke, mener vi. Foreldrene blir da tvunget til å engasjere advokater for å bli hørt, og blir da definert som vanskelige av kommuneadministrasjonen.
Det er vondt, vanskelig og frustrerende å oppleve motgang.
Vi ønsker samarbeid. Finne løsninger, som vi voksne kan gi barna våre en fullverdig oppvekst i skolehverdagen. Kommunen har nå oversett våre barn, og oss som foreldre. Er dette kun fordi de ikke holder kommunens regler? Vi foreldre lurer jo på hvorfor de blir stoppet i flere retninger.
Når det har gått så langt som for mange nå, er det skolebytte. Når situasjonen er som den er og det blir iverksatt skolebytte skal det prioriteres å sende barn til naermeste naerskole. Da det viser seg at kommunen avgjør skolebytte i motsatt retning da dette medfører ca 30 minutter lengre reisetid – hva tenker kommunens avgjørelser for barns sosiale omgang etter skoletid?
Når barn utsettes for krenkelse. Så må foreldre selv innhente instanser og fagpersonell som ansvarsteam for å styrke det som er svekket.