Innvandrerpoliti ingen suksess
Dilshad Omar skulle vaere politiets nøkkelmann i dialogen mellom politiet og innvandrermiljøet. Selv om politimannen gjorde en kjempeinnsats, var ikke hans innvandrerbakgrunn en ubetinget suksessfaktor.
Han var blinket ut til å vaere politiets nøkkelmann for å opprette en god dialog mellom innvandrermiljøet og politiet. Han var mannen som skulle knekke koden for en god og varig dialog både mellom politiet og moskeen i Arendal, men også mellom politiet og de forskjellige innvandrerforeningene og organisasjonene. Den muslimske kurderen skulle normalisere det betente bildet mange kan ha av politiet som drittsekker.
- Kanskje var det mer lukkende enn åpnende å ha ham med i prosjektet, sier Torbjørn Trommestad tre år senere. Erfaringene med dialogprosjektet har fått ham på andre tanker.
- Da vi knyttet Dilshad Omar til vårt dialogarbeid, var det i den tro at han kunne åpne noen dører. Vi regnet med at han ville vaere tillitvekkende. Jeg så for meg at at vi kanskje ville bli tatt i mot, om ikke med åpne armer, så ihvertfall mer velkomne når politimannen var en muslim. Jeg trodde det ville gjøre dialogen enklere, sier Torbjørn Trommestad i dag.
Historiens stempel
For tre år siden sa han til Agderposten at en slik jobb kan vaere vanskelig for en kritthvit politimann.
- Dilshad Omar er ikke lettmelkhvit som meg, spøkte han den gang.
Nå, tre år senere, sier han til Agderposten at hudfargen, den muslimske og etniske tilhørigheten ikke nødvendigvis gjorde ting enklere.
- Du blir ikke nødvendigvis venner for det.
Hva skjedde?
- Det var Dilshad Omar som selv gjorde meg oppmerksom på skepsisen han opplevde i et
møte med folk fra flere nasjonaliteter til stede. Han opplevde skepsisen fordi Dilshad Omars far hadde vaert peshmergakriger, kurdisk geriljakriger. Det viste seg at ungdommen var mer interessert i å snakke med meg enn med Dilshad Omar. Peshmergahistorikken hans stod i veien for en god dialog, sier Trommestad.
Enkelte var skeptiske
Dilshad Omar, som i dag jobber ved politiet i Kristiansand, bekrefter historien.
- Jeg merket ganske tidlig i prosjektet problemer når jeg tok kontakt med moskeen. Jeg merket at ikke alle var begeistret for at jeg var kurder. Det var tydelig at enkelte hadde tatt med seg konflikten fra Midtøsten hit i form av skepsis til meg. Peshmergakrigerne kjempet mot terrororganisasjonen IS. Det var tydelig at ikke alle var like begeistret for det. For da dette prosjektet startet for en del år tilbake i tid, så var det ikke alle som tok klart og tydelig avstand fra IS. Det var først når alle så hvor galt det bar av sted, at folk var tydeligere i sin holdning mot IS, sier Dilshad Omar, som understreker at han også opplevde fordeler ved å vaere politimann med innvandrerbakgrunn.
- Jeg fikk en annen inngang og en annen relasjon til innvandrere enn det etnisk norsk politi gjorde. Jeg kom inn under huden på innvandrere på en helt annen måte. Det var et stort pluss at jeg var muslim, at jeg snakket språket og hadde min kulturelle bakgrunn, sier Dilshad Omar, som etter et år i prosjektet fikk tilbud om jobb hos politiet i Kristiansand og takket ja.
- Jeg måtte nok ha jobbet over lengre tid enn det ene året i Arendal for å etablere tettere relasjoner, sier han.