DIKT

Midtsommerdans

Det lyse håret var pyntet, med en vakker blåklokke krans. I hjerte brant forventningens ild, hun var klar for midtsommer dans.

Hun håpet på en dans med Per, kanskje Alfred, Ragnar og Helge. Hvis Thorolf og Arne også var der, måtte skjebnen hjelpe å velge.

Hun så på flammen som knitret, og fikk naering av sommervind. Hun danset både med Arne og Per, og fikk klem av nybarbert kinn.

Han tok hatten av før han bukket, ba om kveldens siste dans. Hånd i hånd gikk de sammen hjem, i gresset lå en blåklokke krans.