Først med doktorgrad i offentlig sektor
Ann Camilla SchulzeKrogh fra Arendal tar doktorgraden på hvor godt naeringslivet klarer å utnytte offentlige virkemidler. Hun er den første av 28 sørlendinger som tar doktorgrad på jobben.
Hun er dessuten en av de tre aller første som tar en doktorgrad gjennom offentlig sektors phd-ordning.
Regionutvikler
Schulze-Krogh er ansatt i Aust-Agder fylkeskommune som regionutvikler. Hun skal disputere i september og har fått godkjent avhandlingen som heter «Kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon under endrede rammevilkår».
– Dette var en gyllen anledning til å få mer innsikt i hvordan virkemidler for regional vekst og utvikling mottas i regionalt naeringsliv, og for å studere hvor godt naeringslivet klarer å utnytte offentlige virkemidler, sier Schulze-Krogh til Forskningsrådet.
Hun har sammen med kollegaer undersøkt hvilke regionale trekk som har betydning for naeringsutvikling og vekst i ulike regioner.
Sjefene hennes, regionalsjef Kirsten Borge i fylkeskommunen, har vaert prosjekteier for doktorgradsarbeidet.
– Avhandlingen har blant annet studert hvordan forskningsbasert innovasjon kan bidra til verdiskaping i det regionale naeringslivet. Vi ønsker nå å implementere denne arbeidsmetoden i fylkeskommunens ordinaere naeringsutviklingsarbeid, opplyser Borge.
Agder tidlig ute
Agder var tidlig ute med å søke da ordningen med Offentlig sektor-ph.d. ble opprettet i 2014, og regionen fikk 5 av 25 prosjekter ved første tildeling. Nå er det 11 prosjekter på gang i Agder. Disse doktorgradsprosjektene ville ikke blitt finansiert gjennom eksisterende ordninger ved universitetene.
Så langt har de private bedriftene på Agder mottatt totalt 31,6 millioner kroner fra ordningen. Forskningsrådet betaler 30–50 prosent av lønnen til kandidaten, avhengig av om stipendiatene bruker tre eller fire år på doktorgraden sin. Offentlig sektor-ph.d.-ordningen har gitt Agder totalt ca. 17 millioner kroner.