MINNEORD

Bernhard Julius Johnsen

Bernhard Julius Johnsen døde den 13. mai, 101 år gammel. Bernhard var født i Barbu, men flyttet til Håveheia sammen med familien i tidlig barneår. Bernhard var den mellomste av tre brødre. De mistet tidlig sin far, Bernhard var bare 15 år gammel. Det var vanskelige økonomiske tider i landet da, lite hjelp å få. Her måtte alle ut i jobb for å få endene til å møtes. Bernhard fikk plass i et bakeri, hvor han utdannet seg til baker. Dette drev han med i mange år til han fikk melallergi. Siste arbeidsplass var på Tangen, hvor han stortrives.

Bernhard var et ualminnelig blidt og godt menneske. Synes nesten halve byen kalte han onkel Bernhard, selv om de ikke var i familie med han. Det var en flott tittel, og sa mye om han som person. Tittelen fikk han på grunn av hans engasjement i barnearbeid. Det var Misjonskirken som fikk nyte godt av hans innsats, både som speiderleder og ikke minst i søndagsskole, hvor han var i over 40 år. Han var også med i styret og i musikkforeningen. En stor og verdifull innsats, som satt spor.

De senere år fikk han og sin kjaere kone Gurli nyte alderdommen på Margrethe stiftelsen, en flott leilighet med utsikt helt til Torungen. De fikk mange og gode dager sammen. Faktisk i 82 år, det er sjeldent. Tror de var like glade i hverandre i alle disse årene. Klarte seg uten saerlig hjelp hele tiden.

Bernhard hadde et godt og smittende humør, og det var utsøkt å sitte å høre han fortelle om gamle dager. Samtaler jeg vil bevare om en ualminnelig flott onkel.

Hans livssyn var lyst og godt. Tenker på ordene: Jeg har en broder ved Guds side som alltid treder fram for meg, jeg har en nådestrøm så vide som himmelens velving strekker seg. Det lå som bunnen i hans liv. Han lengtet etterhvert mer og mer «hjem», så nå flyttet han høyere opp dit hvor ingen sykdom eller plager er.

Tilbake er Gurli og datter Ellen May, to flotte damer han satte veldig høyt, tankene går til dere.

Fred med onkel Bernhards minne.