– Jeg føler meg litt eksotisk som kristen
▶ 19 år gamle Andreas Kvilesjø er bare en av over 2.000 som deltar på Skjaergårds Music & Mission Festival. ▶ – Som kristen føler jeg meg faktisk litt eksotisk, sier han.
Gigantiske telt er reist, volleyballnettet strammet og 2.100 ungdom løper frem og tilbake på de mange stiene som er å finne på Risøy, utenfor Tvedestrand. På denne øya samles kristen ungdom hvert år for å delta på aktiviteter, seminarer, lovsang og bønn i det som er kjent som Skjaergårdsfestivalen.
Blant dem er vennegjengen Ellisiv Thorsen, Victoria Pedersen og Andreas Kvilesjø, som har tatt turen fra hvert sitt tettsted på Østlandet. De har akkurat sett et foredrag om avhengighet og deretter gjort seg klare for et bad i skjaergården.
– Du får et åndelig påfyll av å vaere her en uke. Kanskje peker det seg ut noen ny veier, eller du hører en tale som virkelig treffer deg, og som du tar med deg tilbake i hverdagslivet, sier Ellisiv (18).
Hater ikke homofile
Alle tre har så vidt nådd voksen alder. En tid hvor mange tar et standspunkt, ikke bare rundt egne verdier og meninger, men også om personlig tro. Tall fra Norsk Monitor viser at 33 prosent i aldersgruppen 15–20 år definerer seg som personlig kristne. I aldersgruppen 21–26 år har andelen sunket til 20 prosent.
– For meg er det veldig enkelt å vaere kristen. Jeg har blitt så bevisst på min tro og er komfortabel rundt valget jeg har tatt. Det å vaere kristen har blitt en motkultur, det er litt eksotisk å ha en tro, sier Andreas.
Victoria (18) er fersk i det kristne miljøet og har for det meste ikke-religiøse venner.
– Noe som er vanskelig er at du kan komme til å føle deg forhåndsdømt. Mange begynner å tro ting om meg som ikke stemmer. Slik som at jeg hater homofile eller ikke kan ha det gøy, sier hun.
– Jeg blåser litt i hva andre tenker, bryter Ellisiv inn.
– Dette er det livet jeg vil ha. Da skal jeg leve det, og ikke vaere så opptatt av hva alle andre måtte tenke.
– Enig, svarer Victoria.
Frihetsfølelsen
Førsteamanuensis og religionssosiolog ved Universitetet i Agder, Irene Trysnes har gjort flere feltstudier på kristne festivaler, blant annet Skjaergårdsfestivalen.
– Kristne festivaler, sommerstevner og leirer har en 150 år lang tradisjon. Mange av dem startet opp på slutten av 1800-tallet. I forbindelse med at nordmenn med tiden fikk mer fritid og middelklassen økte, ble det mer populaert å bruke tiden på denne typen aktiviteter. Sånn er det litt fortsatt. Festivalene er blitt en blanding av religiøs utøvelse og typiske ferieaktiviteter, sier hun.
På grunn av det varme klimaet og Sørlandets mange frikirker, er det også her i Norge man finner de fleste og største kristenfestivalene. At ungdom reiser alene gjør festivalene populaere, fordi de tilbyr en frihetsfølelse man ikke får under familiens hustak.
– Å få lov til å reise alene på festival uten å få ha med seg foreldre gjør at mange vil reise, selv om de ikke nødvendigvis er så religiøse. Kristenfestivaler oppleves som regel trygt av foreldre, på grunn av den alkoholfrie profilen, påpeker hun.
Saerlig Skjaergårdsfestivalen har evnet å fange bredt blant ungdom.
– En musikkfestival som har holdt på i mange år, med enkelte profilendringer underveis. Det har blitt en veldig lavterskelfestival som er liberal, åpen og tverrkirkelig. Den tiltrekker seg ungdom fra mange ulike miljøer, med et sterkt fokus på lovsang, møter og sterke opplevelser. Men det er ikke noen regler som at man
må dra på disse møtene for å delta på festivalen. På mange måter ligner Skjaergårdsfestivalen på mange andre ordinaere musikkfestivaler, med unntak av alkohol og det religiøse temaet, sier hun.
På tvers av kirkesamfunn
Hun tegner et bilde av dagens kristne ungdom som ikke er nevneverdig opptatt av hvilken kirke man tilhører, eller teologien som ligger bak. Mange besøker flere kirkesamfunn og følger gjerne lederen i venneflokken.
– Mange er opptatt av hvor det er «bra» og hvor de får en god opplevelse. Ungdoms tro eller trosuttrykk har blitt likere på tvers av ulike kirkesamfunn. Katolske, protestantiske og kristen karismatisk ungdom er blitt ganske lik i møteform og deler de samme lovsangene. Det er ikke lenger steile fronter mellom kirkesamfunn, som det en gang var mellom pinsevennene og frikirken, påpeker hun.
Festival som Kickstarter
Om festivalene bidrar til å øke oppslutningen av kristen tro i befolkningen er hun usikker på.
– Festivalene foregår gjerne én uke i året, så skjer det ikke så mye etter det før neste sommer. Om en rekruttering skal lykkes, tenker jeg man er avhengig av at ungdommene blir en del av et kristent miljø der de bor. Noen vil ha sterke åndelige opplevelser på festivaler, noen har gode opplevelser knyttet til aktiviteter som ikke har noe med tro å gjøre, også er det enkelte som tar avstand fra religion i etterkant av det de har sett på en festival.
For ungdommene vi møtte i starten av reportasjen fyller festivalen en viktig funksjon som åndelig påfyll.
– Det å tro er ikke alltid bare topp. Man har gode tider, og dårlige tider. Dersom du føler på tvil, eller har hatt en dårlig periode blir det å komme til Skjaergårdsfestivalen en slags kickstarter som løfter deg opp til der du skal vaere, sier Andreas Kvilesjø.