Det handlet om liv og helse. Uten rammeavtale hadde vi ikke noe valg
Fakta må også nyanseres.
Nokså skråsikkert konkluderer Karl Meidel Johansen i et nytt leserinnlegg 27. juni i Agderposten med at «Her har du fakta, Lyngstad». Men fakta må også nyanseres.
Han viser innledningsvis
til uttalelser jeg gav som fungerende rådmann etter at en forvaltningsrevisjon i 2009 hadde konkludert med at kommunen hadde brutt lov om offentlige anskaffelser. Jeg står fortsatt for disse uttalelsene.
Helse og omsorgssektoren
fikk også på plass avtaler om kjøp av juridisk bistand innenfor barnevern, kjøp av vikartjenester i pleie og omsorgsenhetene ved ferieavvikling etc. Dette er forutsigbare tjenester. Dette er ikke akutte tjenester. Da vi i juni 2012 opplevde en akutt situasjon, hvor vi måtte få på plass et hjelpetilbud i løpet av ei uke, hadde vi ikke en rammeavtale om kjøp av denne type omsorgstjenester. Og det må kommunen tåle kritikk for. Det må jeg tåle kritikk for.
Og så er
det slik at ulike lover som kommunen er bundet av noen ganger kommer i konflikt med hverandre. Sentrale lover som regulerer kommunale helse- og sosialtjenester er helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven. I de tre sakene jeg har signert som kommunalsjef handlet det om liv og helse. Uten rammeavtale hadde vi ikke noe valg. Vi måtte gå til en direkteanskaffelse for å sikre brukerne forsvarlige tjenester. Hadde vi ikke fått på plass tjenester ved disse tilfellene, hadde kommunen og jeg måttet tåle kraftig kritikk fra blant annet fylkesmannen, men også brukere og pårørende. Nytt anskaffelsesregelverk som trådte i kraft 1. januar 2017, har gjort det mye enklere å anskaffe helse- og sosialtjenester.
Grimstad var altså
i samme situasjon som svaert mange andre kommuner i denne perioden. Eksempelvis gikk Bergen kommune ut med anbud på rammeavtale til helse- og sosialtjenester på slutten av 2015.
Her er vi
også ved kjernen av problemet med BDO-rapporten som Meidel Johansen viser til. Den har etter min vurdering grunnleggende metodiske svakheter. For det første vurderes alt BDO har undersøkt i forhold til lov om offentlige anskaffelser. De ser totalt bort fra andre lover og regler som gjelder for helse- og sosialtjenester og som en kommune må forholde seg til. Videre er det sentrale personer de ikke har intervjuet, eksempelvis Hans Antonsen som var ordfører i store deler av den perioden de har undersøkt, eller ruskonsulenter som har vaert sentrale premissleverandører for vedtak om tjenester til brukerne som omtales i rapporten. De har bare i begrenset grad gått gjennom journaler og vedtak til relevante brukere. Det siste har imidlertid i ettertid Kontrollutvalgssekretariat gjort, og konkluderer blant annet i forhold til saken fra 2012 som er omtalt innledningsvis i dette innlegget: «Av journalen til bruker fremkommer det ikke informasjon om ansatte som ville vaert inhabile i tilretteleggingen eller beslutningen om tjenesten. De involverte ansatte har alle tjenstlig begrunnelse for å delta i prosessen» (sak i kommunestyret 03.04.18). Karl Meidel Johansen
viser til notatet rådmannen sendte over til kommunestyret (30.01.15) som forklarer i detalj hvordan kommunen kom i kontakt med Farm in Action (FIA). I notatet framgår det at jeg som kommunalsjef hadde et møte med Edith Somdal hvor hun orienterte om nyetableringen. Dette var bare en arena som ble benyttet til å gjøre kommunen kjent med tilbudet. Imidlertid insinuerer Johansen at det har vaert en suspekt kontakt mellom meg og FIA som førte til de tre kontraktene jeg signerte med selskapet i 2012, 2013 og 2014. Han ser altså helt bort i fra annen viktig informasjon i rådmannens orientering, som bidrar til å opplyse hvorfor kommunen kjøpte tjenester.
Ja, det er
begått alvorlige brudd på lov om offentlige anskaffelser. Dette har rådmannen og administrasjonen gjort rede for gjentatte ganger. Det er undersøkt og det er gransket. I møte 3. april 2018 vedtok kommunestyret å avslutte undersøkelsene relatert til innkjøpssaken. Likevel lever i beste velgående spekulasjoner og konspirasjonsteorier, både gjennom avisinnlegg og i sosiale medier. Jeg registrerer at Meidel Johansen er en viktig bidragsyter her.
Jeg vil avslutningsvis
understreke at det eneste motivet jeg har hatt for å inngå avtaler med FIA, var å sikre tre brukere forsvarlige tjenester. Alt annet er spekulativt.