Partene åpner for å skrote IA-avtalen
Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) løper ut i år. Partene åpner nå for å sette punktum. Målene er ikke nådd og avtaletrøttheten er stor.
Etter 17 år med en forpliktende avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om å jobbe for å redusere sykefravaeret og få flere inn i arbeidslivet, kan nå IA-avtalen gå mot slutten.
Avtalen, som reforhandles hvert fjerde år, løper ut 31. desember 2018, og skal etter planen reforhandles til høsten. Men om det i år blir reelle reforhandlinger, er et åpent spørsmål.
– Det er ikke gitt at avtalen skal reforhandles. Partene er enige om at det finnes fire likestilte veivalg. To av dem handler om ulike typer av reforhandlinger, den tredje om å utsette forhandlingene og den fjerde er faktisk avtaleopphør. For Virke er det helt reelt at avtaleopphør er ett av veivalgene, sier Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Virke, til NTB
Virke, som representerer 21.000 bedrifter og virksomheter i det private naeringslivet, er en av de åtte hovedorganisasjonene som er part i avtalen.
«Avtaletrøtthet»
Det er saerlig på arbeidsgiversiden at skepsisen til nye fire år med IA-avtale nå kommer til syne. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) uttalte til Dagens Naeringslivfør jul i fjor at hun ikke ønsker å fornye IAavtalen slik den er i dag, og pekte på at staten siden starten har bidratt med 21 milliarder kroner uten at målene om å kutte sykefravaeret med 20 prosent og få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, er nådd.
Både NHO, Virke og Spekter bruker nå konsekvent ordlyden en «eventuell» ny IA-avtale.
– Opphør er ett av flere alter- nativer. Nå har vi hatt IA-avtale siden 2001 og den har hatt sin funksjon. Samtidig ser vi at det er en IA-tretthet hos en del av bedriftene. Jeg tenker vi trenger et trepartssamarbeid om disse spørsmålene, men det er ikke gitt at dagens IA-avtale er svaret, sier, arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO.
– Vi opplever at trøkket og mye av energien har gått ut av dette samarbeidet både nasjonalt, regionalt og i mange bedrifter, sier Blyverket.
– Sykelønn må på bordet
Virke har klare krav for hva som må til for at de skal skrive under på en ny avtale: Tiltakene må treffe små bedrifter bedre enn det gjør i dag, og temaet sykelønn må vaere en del av diskusjonen.
– IA-avtalen har gjort det til et tabu å diskutere sykelønn, og det vil vi ikke lenger vaere med på. Når vi vet at Norge har verdens høyeste sykefravaer uten at vi har verdens sykeste befolkning, så må vi kunne diskutere sykelønn som en del av denne prosessen, sier Blyverket.
Organisasjonen har tatt til orde for å vurdere flere endringeri sykelønnsordningen, blant annet kutt i utbetalingene, samt at arbeidsgiver må betale mer for langtidssykefravaeret.
Også NHO mener det er på tide å se på sykelønnsordningen.
– Skal vi først se på sykefravaeret og hvilke tiltak som må til for å få den ytterligere ned, da må vi vaere villig til å se på sykelønnen, sier Nina Melsom.
Vil fortsette
LO sier deres utgangspunkt er at de ønsker å fortsette med en IA-avtale.
– Men vi er innforstått med at en ny avtale må tilpasses det moderne arbeidslivet, sier LOs andre nestleder Roger Haga Heimli.
Han avviser samtidig kategorisk kutt i sykelønnsordningen. Det samme gjør Unio-leder Ragnhild Lied.
– Vi er ikke med på at arbeidstakerne skal betale mer. Vi ønsker fremdeles et solidarisk arbeidsliv, sier Lied.
Hun sier Unio er innstilt på å reforhandle og fortsette med en IA-avtale, men at forbundet er villig til å se på innretningen og virkemidlene.