«Fredensborg» - Slaveskip et som kom opp fra dypet
18. august 1974 dykket noen fritidsdykkere ned mot havbunnen utenfor Tromøya. Lite visste de da, at dykket deres skulle komme til å endre historien.
Dykkerne var på jakt etter et skipsvrak og dykket var nøye planlagt. Basert på en sjøforklaring og annen dokumentasjon hadde de laget et forliskart der det mest sannsynlige forlisstedet var inntegnet. Sannsynligheten for å finne noe var imidlertid liten. Flere andre dykkere hadde vaert på jakt etter det samme vraket uten å finne noe annet enn ribbenene til en hval. Denne dagen skulle imidlertid lykken snu.
«Plutselig fikk vi se noen mørke konturer mot den hvite sanden. Det var noen trestokker, fire i alt, … » Slik beskrev en av dykkerne, Leif Svalesen, funnet av de første sporene etter det som i dag er best kjent som slaveskipet «Fredensborg».
S/S «Fredensborg» ble bygget i 1753 for det dansk-norske Vestindisk-guineisk Kompagni og døpt Cron Prindz Christian. Skipet ble satt inn i trekanthandelen der det fraktet europeiske varer til Afrika, slaver fra Afrika til de karibiske øyer og sukker fra de karibiske øyer og tilbake til Europa. I 1756 overtok Det Guinesiske kompagni driften og skipets navn ble endret til «Fredensborg».
24. juni 1767, fullastet med krutt og brennevin, forlot S/S «Fredensborg» Helsingør på det som skulle bli skipets siste rundreise. Grunnet dårlig vaer søkte de noen dager senere havn ved Merdø. Etter et mislykket forsøk på videre seilas, kom skipet seg endelig ut i rom sjø 16. juli 1767.
1. oktober 1767, etter en seilas på 103 døgn, ankom de Christianborg på den afrikanske gullkysten. Her ble varene losset og skipet gjort i stand for frakt av slaver. Dårlig tilgang på slaver førte til at oppholdet ble langvarig, og i tillegg var det flere av mannskapet, inkludert kapteinen, som døde under landligge. Først 23. april 1768, med 265 slaver om bord, var S/S «Fredensborg» igjen klar for avreise. Kursen ble satt for Dansk Vestindia og 9. juli 1768 ankom slaveskipet St. Croix.
På den karibiske øya ble slavene byttet ut med sukker, tobakk, bomull og trelast, og 14. september 1768 satte skipet kurs for Europa. Dårlig vaer førte igjen skipet inn til norskekysten og 11. november 1768 gikk de inn til Sandefjord. En uke senere ble kursen satt for Danmark, men nok et uvaer slo inn, og 1. desember 1768 forliste skipet utenfor Tromøya.
Mannskapet klarte å komme seg i land og samtlige overlevde forliset. Før skipet gikk til bunns, klarte en dessuten å redde noe av lasten, skipets gullbeholdning og ikke minst noen viktige skipsdokumenter deriblant skipsjournalen. Skipsjournalen endte etter hvert opp på Rigsarkivet i København, mens restene etter selve skipet og lasten forble gjemt i dypet utenfor Tromøya i vel 200 år.
Leif Svalesen hadde sammen med amatørdykkerne Tore Svalesen, Odd Keilon Osmundsen og kysthistoriker Hartvig W. Dannevig lett etter skipet i flere år. 18. august 1974 ble de første sporene funnet og 15. september samme år fant de også vrakstedet. Funnet ble starten på en større marinarkeologisk utgravning.
«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik
beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S «Fredensborg» i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle de lokale ildsjelene i samarbeid med Aust-AgderMuseet gjennomføre den neste.
Etter 8 intense dager med dykking, ble utgravningen avsluttet. I alt 716 gjenstander ble tatt om bord i dykkerbåten «Capri» og nøye registrert. Funnet av slaveskipet «Fredensborg» skapte internasjonal oppmerksomhet og førte til økt fokus på den historiske slavehandelen over Atlanterhavet.
Sammen med skipsjournalen og andre dokumenter liggende i København, utgjorde funnet utenfor Tromøya et tydelig bevis på den dansk-norske deltagelsen i den transatlantiske slavehandelen. S/S «Fredensborg» regnes i dag som det best dokumenterte kjente slaveskipet i verden.
Hartvig W. Dannevig var prosjektleder for utgravningen i 1977, og han var godt fornøyd med resultatet. I sin rapport til Norsk Sjøfartsmuseum 3. april 1978 skriver han: « … det syntes å vaere fullt på det rene at der er gjenstander nok til en montasje av den symbolske utstillingen av slaveskipet Fredensborg som vi har hatt i tankene.»
I dag kan flere av gjenstandene
fra utgravningen oppleves i utstillingen «Slavegjort» som nylig åpnet på KUBEN. I utstillingen kan publikum følge S/S «Fredensborg» sin siste reise. Gjennom en film kan de også bli med Leif Svalesen og de andre dykkerne ned i dypet på jakt etter restene av det historiske slaveskipet. På KUBEN finnes også flere dokumenter etter utgravningen i 1977. Fotografiene er del av Leif Svalesens arkiv, mens en i arkivet etter AustAgder-Museet blant annet kan finne registreringsskjemaer for gjenstander, rapporter og korrespondanse. På arkivportalen. no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Kilder: PA-2065, Aust-Agder-Museet F18 L0001 PA-1544, Svalesen, Leif Del 02 Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandelen på 1700-tallet, Leif Svalesen
Innsendt av:
Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN