I dag fyl­ler Lyng­ørs grand old lady, Met­te El­lin­gens 100 år

Hele Lyng­ør-sam­fun­nets grand old lady Met­te El­ling­sen tror hun er blitt så gam­mel for­di hun har tatt tran i 100 år. Det kan va­ere and­re grun­ner også ...

Agderposten - - Forside -

Den 14. juli 1918, mens den førs­te ver­dens­krig ennå her­jet, ble Met­te, el­ler fak­tisk Martha Ma­rie, født. I and­re eta­sje over land­han­de­len – som fort­satt er i drift.

Det skul­le vise seg at den lil­le jen­ta viss­te hva hun vil­le. På en tid da jen­ter gikk i kjo­le og skjørt, klar­te hun som to­åring å trum­fe gjen­nom at hun skul­le gå kledd som gut­te­ne. Det lil­le svart­hvitt­bil­det av hen­ne i buk­se fry­der fa­mi­li­en.

Selv­sten­dig og drif­tig

– Det vi­ser al­le­re­de noe av per­son­lig­he­ten hen­nes. Selv­sten­dig, prak­tisk og drif­tig, sier Jan­nicke El­ling­sen, Met­tes elds­te barne­barn.

Vi er i Lyng­ør i an­led­ning hundre­års­da­gen. Jan­nicke er båt­fø­rer og guide, og for­kla­rer at det sis­te halv­året har va­ert slit­somt for Met­te, med svik­ten­de hel­se, og hun pla­ges av at hu­kom­mel­sen ikke er som før. Den som har va­ert hele øyas skatt­kis­te og lek­si­kon i alle år.

Så i ste­det for et leng­re in­ter­vju med ho­ved­per­sonen selv, går vi rundt på øy­ene og spør fa­mi­lie, fast­bo­en­de og sted­fas­te som­mer­gjes­ter hvem hun er og hva hun har be­tydd for dem per­son­lig og for øy­sam­fun­net.

Har alltid vaf­fel­røre

– Mom­mo er mor­som! Ko­se­lig å va­ere sam­men med. Hun har alltid en bol­le med vaf­fel­røre i kjøle­ska­pet. I hvert fall hele som­mer­en og i pås­ka! for­tel­ler olde­bar­net Han­na (12).

– Met­te har et stort hjer­te for barn. Hun har ofte sagt litt sørg­mo­dig at «jeg had­de in­gen beste­mor jeg». Jeg tror hun ble den beste­mo­ren hun skul­le øns­ke hun had­de hatt selv, for­tel­ler Han­nas beste­mor, Rei­dun El­ling­sen, og skild­rer et hver­dags­dra­ma:

Met­te var så stolt av den ny­de­li­ge, farge­rike rose­hek­ken langs sta­kit­tet. Men en dag had­de to fire-fem år gam­le barne­barn pluk­ket alle bloms­te­ne og strødd de vak­re rose­bla­de­ne ut­over ple­nen.

– Bar­na hus­ker det vel­dig godt. Hvor lei seg hun så ut. Men de hus­ker også at hun ver­ken kjef­tet el­ler for­man­te. I ste­det sa hun at ple­nen ble så fin som en farge­sym­fo­ni ...

Alle vi mø­ter snak­ker om Met­tes po­si­ti­vi­tet og gode humør. Blid, god humor, skjøn­ner og bru­ker iro­ni, sprer lat­ter og gle­de rundt seg.

– Hun er Lyng­ørs grand old lady. Hun er et bin­de­ledd mel­lom ge­ne­ra­sjo­ner og folke­slag, sier Ar­nulv Eske­land.

De to folke­sla­ge­ne i Lyng­ør er de nå 58–59 fast­bo­en­de, og de fle­re hund­re fe­rie­gjes­te­ne. Man­ge av dem har hatt til­knyt­ning til Lyng­ør i ge­ne­ra­sjo­ner. Og Met­te har pei­ling på dem alle sam­men.

Alltid åpent hus

– Met­te pas­set meg da jeg var barn, og det har alltid va­ert godt å kom­me hjem til hen­ne. Hun er varm og raus. Hun har så stort hjer­te­rom! Hun hø­rer til her i Lyng­ør, og har alltid va­ert her. Og alltid hatt åpent hus, for­tel­ler Ceci­lie BjørnHan­sen.

– Hvis noen lu­rer på hvor mye kaf­fe som skal på bede­hus­kje­len, er det bare å spør­re Met­te. Er det noen som dri­ver slekts­forsk­ning, så er det hun som kan sva­re. Hun vet hvem som gif­tet seg med hvem når. Hun er ak­ku­rat som en slekt­ning for folk her, sier Sidsel Wer­ner.

Hun vet at det alltid har va­ert vik­tig for Met­te at Lyng­ør fort­set­ter som et le­ven­de sam­funn. Det be­sto av rundt 600 fast­bo­en­de da hun ble født. Det be­tyr at hun har sett mer enn 540 men­nes­ker mis­te adres­sen sin her.

– Hun har alltid støt­tet opp om bu­tik­ken og vel­let og alt som skjer her, sier Sidsel.

Hjer­te­rom og hus­rom

Alle nev­ner det åpne hu­set og den rau­se, gjest­frie Met­te. Med den sagn­om­sus­te søs­ter­kaka, med fersk, hjemme­bakt brød, med sunn, gam­mel­dags mid­dag og hjemme­lag­de fiske­ka­ker, og der en ka­me­rat el­ler to eks­tra rundt bor­det ald­ri var noe pro­blem. Hun klar­te alltid å tryl­le fram ri­ke­lig med mat til alle.

Der­for er det helt i hen­nes stil at selve 100-års­da­gen fei­res med åpent hus. Fa­mi­li­en lu­rer vel­dig på hva de har inn­gitt seg på når de tar vert­skaps­an­svar, for ver­ken hu­set el­ler ha­gen er di­men­sjo­nert for at hele som­mer­øy­sam­fun­net skal kom­me – i hvert fall ikke sam­ti­dig. Men at det blir folk­somt på hundre­års­da­gen, er det in­gen tvil om. Hver gang Jan­nicke spør dem vi mø­ter på de sma­le gang­vei­ene om de kom­mer, er sva­ret: Ja, det er pla­nen. Men hva kan vi gi i pre­sang?

– Tan­te Met­te gjør oss and­re litt yng­re. Hun spil­ler Wordfeud med bar­na mine, for­tel­ler Re­bek­ka Bo­mann-Lar­sen.

I HA­GEN: Met­te El­ling­sen i ha­gen sin. Her blir det nok folk­somt når hundre­års­fes­ten skal fei­res med åp­net hus på selve da­gen, lør­dag 14. juli.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.