Agderposten

DET HENDTE

-

1945:Historiens

første kjernefysi­ske prøvespren­gning fant sted i New Mexico. Bomben som ble detonert bar navnet «Trinity», og var av samme modell og størrelse som den såkalte «Fat Man» som senere ble sluppet over Nagasaki. Selve eksplosjon­en inntraff klokken 5.29 om morgenen lokal tid, med en kraft som tilsvarte 21 kilotonn TNT. Etter 40 sekunder nådde brølet fra sjokkbølge­n de naermeste tilskuerne, som befant seg 10 kilometer unna. Sjokkbølge­n kunne merkes 160 kilometer fra eksplosjon­sstedet. Soppskyen som reiste seg nådde tolv kilometer til vaers. Eksplosjon­en etterlot et tre meter dypt og 330 meter bredt krater der sanden var brent til glass. I 1965 ble åstedet for Trinity-testen erklaert som nasjonalt minnesmerk­e, og en obelisk reist på eksplosjon­sstedet. 1950:første

Uruguay vant fotball-VM i Brasil. Mesterskap­et var det

siden 1938, og det eneste i historien der det ikke ble spilt en ren finale. I stedet ble det innledende gruppespil­let etterfulgt av et nytt gruppespil­l, der vinnerne av de fire første gruppene møttes for å kjempe om sammenlagt­seieren. Foran den avgjørende kampen mot Uruguay hadde Brasil knust Sverige (7–1) og Spania (6– 1), og ville klare seg med uavgjort for å bli mestere. Arrangøren­e var så sikre på hjemmeseie­r at de fikk gravert inn de brasilians­ke spillernes navn i gullmedalj­ene, og landets største aviser utropte Brasil til VM-vinnere. Som ventet tok Brasil ledelsen i sluttkampe­n, etter en scoring i det 47. minutt. Det fortelles at Uruguays legendaris­ke kaptein Obdulio Varela i neste øyeblikk la ballen til rette i midtsirkel­en og ropte til lagkamerat­ene: «Tid for å vinne!» Foran naermere 200.000 lamslåtte tilskuere på Estádio do Maracanã klarte Uruguay å snu kampen til 2–1, og vinne sitt andre verdensmes­terskap i fotball. 1989:Salzburg,

Den østerriksk­e dirigenten Herbert von Karajan døde i

81 år gammel. Karajan hadde ry som en av verdens fremste dirigenter etter 2. verdenskri­g. Han ledet den prestisjet­unge Berlinerfi­lharmonien gjennom en årrekke, og skal vaere tidenes mest populaere dirigent målt i platesalg. Likevel har både hans person og karriere vaert omstridt. Karajan meldte seg inn i det tyske nazipartie­t NSDAP i 1933, noe som åpnet mange dører for ham i 30-årenes Tyskland, men ga ham atskillig hodebry etter krigen. Hans noe eksentrisk­e, ikke helt ubeskjedne vaeremåte skaffet ham også uvenner. Av sine musikalske kritikere er han blitt beskyldt for å gjøre musikken glattpoler­t og svulstig gjennom sine romantiske tolkninger. Karajans tilhengere hevder derimot at hans tolkninger av blant annet Beethovens symfonier er de ypperste noensinne. (©NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway