Får sort cruiseskip-røyk rett inn i leiligheten
Kullsvart dieselrøyk kom sigende ut av skorsteinen på det mangeårige cruiseskipet Saga Pearl II. Naboer reagerer på cruisebåtenes utslipp.
– Vi har ikke noe imot cruisebåtene. Det er de useriøse rederne som forsurer lufta vi vil til livs. De gamle skipene som brenner mye og billig drivstoff, sier Kjell Tønnesen.
Få kommer tettere på Arendals cruisetrafikk enn han og kona. For tre år siden sikret ekteparet seg leilighet i 3. etasje i Eurekabygget i Barbu, med utsikt over Galtesund. Når et skip legger seg til kai, kan de med normal innestemme føre samtaler med skipets mannskap fra verandaen.
Støvsuger etter besøk
I løpet av 2018 vil ni cruiseskip legge til kai ved Langbrygga. Mange av dem er av den eldre typen hvor noen tiltrekker seg mer negativ oppmerksomhet enn andre. Slik som det 37 år gamle maltesiske skipet Saga Pearl II. Den svarte røyken fra skorsteinen kunne tilsynelatende sees fra langt hold.
Kjell Tønnesen finner frem en liten hvit konvolutt. I den ligger svarte askelignende partikler som fester seg på fingeren ved berøring.
– Dette var over alt. Vi måtte gå med støvsuger ute på verandaen, vaske vinduer og utemøbler for å få fjernet det. Det kom også inn gjennom ventilasjonsanlegget, sier han.
Skipet fikk også anledning til bli i havna over natten. Der brennes det marin dieselolje for å forsyne gjestene med strøm. Av de cruiseskipene som ankommer Arendal havn, er det kun unntaksvis skip som benytter seg av de mest moderne løsninger, slik som flytende naturgass (LNG) og landstrøm.
– Saga Pearl er det skipet vi har merket mest. Men det er ikke første gang vi kjenner oljerøyk i stua. Det er bare å glemme å vaere på verandaen eller å invitere gjester når cruiseskipene er her. Vi opplever kraftig lyd fra motorer som forsterkes i fjellet. Sist gang hadde båtene vedlikeholdsarbeid med vinkelsliper og rustpikking som pågikk i flere timer. Å ha disse gamle cruisebåtene i havna vår er ikke miljøbyen Arendal verdig, sier han.
Sammen med nabo Kåre Hushovd mener han at Arendal havn i større grad bør nekte enkelte cruisebåter å legge til kai. Men ifølge havna er det lettere sagt enn gjort. Havna er forpliktet til å følge internasjonalt lovverk, noe som gjør at havna har mottaksplikt overfor alle lovlige skip som booker seg inn.
Gamle skip
For cruiseskip er det i hovedsak tre typer luftutslipp som har skadelig effekt på omgivelsene: svoveloksider (SOx), nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid (CO2). I tillegg kan man oppleve partikkel-utslipp i form av blant annet støv, sot og eksos.
– Occean Majesty (1966), MS Amadea (1991), MS Albatros (1983), MS Astor (1986). Det er noen rimelig gamle skip dere har i Arendal, påpeker avdelingsdirektør Bjørn E. Pedersen ved Sjøfartsdirektoratet mens han blar seg igjennom listen over cruiseskip som legges til kai i Arendal i løpet av sesongen 2018.
Han sier at det er en viss sammenheng mellom skipets byggeår og utslipp til naermiljøet. Internasjonalt regelverk fungerer slik at det regelverket som gjelder for din båt, er det regelverket som gjaldt da den ble bygget. Et cruiseskip bygget i 1966 skal tilfredsstille kravene som gjaldt i 1966.
– De aller mest moderne skipene bruker andre brenselstyper, slik som NLG med svaert lite utslipp. Litt lenger ned på listen har du marin diesel som har et relativt lavt innhold av både NOx og partikler. Den største utfordringen er når skipene brenner tungolje, sier han.
Lavutslippsområde
For Arendal, som har status som lavutslippsområde, kan svovelutslippet maksimalt vaere på 0,1 prosent uansett byggeår, noe som betyr at enkelte av fartøyene må ha rensesystem i form av scrubbere, slik at utslippet tilfredsstiller kravene. Det betyr også at bruk av tungolje ikke er tillatt verken i Arendal havn, eller andre områder i Østersjøen og Nordsjøen.
Når det kommer til eksospartikler og NOx finnes det per dags dato ikke et internasjonalt regelverk for hvor store mengder man kan slippe ut i lufta. Ifølge Miljødirektoratet kan utslipp av NOx bidra til luftveissykdommer, dannelse av ozon naer bakken og sur nedbør. Sur nedbør er igjen skadelig for økosystemer og vegetasjon, og kan blant annet føre til skogdød og fiskedød.
Store utslippskilder er riktignok avgiftsbelagt blant norske fartøy. De samme avgiftene inntreffer når cruisebåtene
trafikkerer mellom to norske havner, slik tilfellet er med alle cruiseskip som ligger til kai i Arendal. De som slipper ut mye, må betale mer, uten at høye NOx-utslipp gjør båtene ulovlige.
Internasjonale krav
– Vi bruker mye ressurser på å få på plass internasjonale krav. Der har vi gående et arbeid for å finne de riktige tiltakene, og utvikle treffsikre målemetoder. Vi har allerede et europeisk samarbeid rundt inspeksjon og tilsyn av skipstrafikk som vi kan bygge videre på, sier Pedersen.
Samtidig jobber et havnenettverk i Norge med å utarbeide en differensiert havnegebyrer – slik at de skipene som forurenser mest – også er nødt til å betale mest til de lokale havnene.
Skal prøve droner
Tre av de eldste skipene legges til kai i Arendal denne sesongen har vaert inne til inspeksjon av sjøfartsmyndigheter i Europa de siste årene, uten at det er funnet alvorlige feil eller mangler. Det gjelder også nevnte Saga Pearl II, som sist ble kontrollert i Frankrike i april. Det fikk to pålegg hvor ingen var knyttet til svovelutslipp.
– Ut fra beskrivelse kan jeg anta at det skipet opererer innenfor det som er lovlig. Det vi ofte ser på skipene når de er gamle, er at enkelte har slitte motorer som krever smøreolje. Da får man en dårlig forbrenning, og sort røyk. Litt som en gammel dieselbil som ryker godt fra eksospotten, sier han og legger til.
– Vår erfaring er at rederiene opptrer profesjonelt og jobber aktivt for å etterkomme de kravene som er satt. Mange av de eldre båtene har gjort betydelige endringer av blant annet miljøhensyn.
Direktoratet tester i skrivende stund ut et dronesystem som kan måle utslipp fra båter før de inntar havneområder.