Utkantskoler går en traurig fremtid i møte

Krf, ikke KS, må skaffe laerere til laerernormen.

Iet oppslag i Agderposten for 5. juli tar Utdannings for bundetsleder Steffen Handal til orde for at KS må vaere en aktiv pådriver overfor kommuner som ligger dårlig an med rekrutteringen av laerere for å oppfylle laerernormen, hvor det kreves 1360 årsverk.

Dette må vaere

et forslag mot bedre vitende. Det finnes nemlig ikke laerere som står i kø for å ta disse stilllingen. Tvert imot: der mangler snaue 4000 laerere i grunnskolen. KS kan ikke gjøre noe med dette. Det som vil skje, er at en del laerere på småsteder vil benytte anledningen til

å flytte på seg - laerernormens stillinger er alle opprettet i sentrale strøk.

KrF har hevdet at med en laerernorm vil flere laerere som ikke jobber i skolen, søke de nye laererstillingene. Vel, selv om KrF har fått omplassert stortingspresidenten og sta tråd List haug til vanlige stortingsverv, er nok det å flytte laerere fra andre jobber til laererjobber en tyngre oppgave. Ikke bare må de skifte jobb. Siden de har mindre ansiennitet enn de laerere som er i skolen, vil de ofte måtte flytte til de småsteder som laerere der forlater, for å bli laerernorm-laerere i sentrale strøk. Til overmål vil mange måtte ta etterutdanning, fordi de ikke lenger tilfredsstiller regjeringens nye normer

for undervisningskompetanse. Men det var KrF som fikk gjennom laerernormen, mot regjeringens råd. Tro skal etter sigende kunne flytte fjell. Men det er tvilsomt om KrFs laerertro er så godt fundert at den flytter på saerlig mange laerere.

Utdannings for bundetetterlyser tall for hvordan det går med la e rer normen. S liketall vil man få i desember, da grunnskolestatistikken vil foreligge. Den vil nok vise at laerermangelen har økt til ca 5000, på vei til ca 10000 i 2021, da laerernormen har slått inn for fullt, og man ikke sertifiserer nye laerere det året, fordi de må ta mastergrad og ikke blir ferdige før året etter.

Laerermangelen skyldes delvis det skjenesvangre kravet om 4 i matte for å bli laerer. Det har medført tomme plasser, saerlig på laererutdanningene for trinn 1-7. Regjeringen har tilbudt sommerkurs for de som vil forbedre karakteren, men i år er antall søkere til slike kurs gått ned - jeg hadde naer sagt heldigvis, fordi det ikke gir mening at unge mennesker skal bruke en sommer på et krav som ikke er baerekraftig.

Skolene i utkantene går en traurig framtid i møte.