T mange sliter

Søndag ble det midlertidige nasjonale minnesmerket for 22. juli-angrepene avduket. På Utøya manet flere talere til fortsatt kamp mot hat og mørke krefter.

om årsaken til det, men helt generelt så vet vi at det er mangler innen psykisk helsevern, sier Vaerholm.

Åse Louise Egge fra Grimstad regner med at undersøkelsen gir et riktig bilde at 22. juli-ofrenes helsetilstand. Men hvorfor vil hun ikke spekulere noe i.

– Alle har sine historie, det er individuelt, sier hun.

– Et veldig høyt tall

– Det er et veldig høyt tall, og det er et stort faresignal, sier Lisbeth Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppa for 22. juli til TV 2.

– Det er veldig leit å tenke på at det er mange unge som blir uføretrygdet som vil si at de blir unge, fattige. Det må vi prøve å forhindre, fortsetter lederen.

Ifølge støttegruppa er gjennomsnittsalderen blant de overlevende på 25 år.

Undersøkelsen viser også at 7 prosent er arbeidssøkende. Flere av disse har opplyst at de forventer å bli uføretrygdet, men at situasjonen foreløpig er uavklart.

30 prosent av de overlevende oppgir at de «sliter», mens 18 prosent sier de «sliter mye».

Statssekretaer i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke, roser ifølge NTB helsetjenesten for arbeidet etter terrorangrepet, men ber nå det vanlige hjelpeapparatet i kommunene vaere oppmerksom på at mange av de berørte fortsatt trenger hjelp. Minnemarkeringene startet søndag formiddag i regjeringskvartalet i Oslo, med en avduking av minnesmerket. Der står navn og alder på alle dem som ble ofre for terroren i Oslo og på Utøya. Foran veggen med navnene ligger det knust glass, som symboliserer alt det knuste glasset etter at bomben i regjeringskvartalet gikk av.

– Det er som en grav å gå til og et kollektivt minnemerke for pårørende av dem som mistet livet. Det er også en del av Norges historie, sa leder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet til NTB etter avdukingen.

Flere benyttet dagen til å minne om at det er viktig å ta vare på dem som fortsatt sliter med ettervirkningene av det som skjedde 22. juli 2011.

– Sju år høres lenge ut, men mange har en hverdag som fortsatt er preget av 22. juli, sa statsminister Erna Solberg (H) under minnemarkeringen ved Høyblokka i regjeringskvartalet.

Hun sier til NTB at det fortsatt gjør like vondt hver gang navnene på de 77 drepte leses opp.

Holdningene florerer

På Utøya senere på dagen ble det manet til motstand mot hatefulle ytringer og ekstreme holdninger. De siste dagene har det blitt kjent at flere Utøya-overlevende har blitt truet på livet av nettdebattanter.

– Holdningene som ledet til handlingene i 2011, florerer mer enn før. Vi har ikke klart å holde dem nede, og det er farlig, sa Støre i sin tale på Utøya. Til NTB sier Støre at markeringene 22. juli er med på å aktualisere disse holdningene kan føre til.

– Det er vår oppgave å advare om hvor farlig det er at slike holdninger alminneliggjøres, sier Støre.

I talen sin refererte Støre også til påsketider i år, da davaerende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) publiserte et bilde på Facebook av maskerte personer med våpen, og teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»

– At overlevende etter 22. juli føler frykt etter politisk debatt, er et varsku, sa Støre.

Hatet stikker dypere

Statsminister Erna Solberg (H) deltok i minnemarkeringen også på Utøya og sier Facebook-innlegget fra Listhaug var en retorikk som ikke burde kommet fra regjeringens side.

– Det var også en av grunnene til at vi sa unnskyld, sier Solberg til NTB.

Generalsekretaer Jens Stoltenberg i NATO, deltok i minneseremoniene i regjeringskvartalet og på Utøya. Han var statsminister da terrorangrepene skjedde i 2011 og sier hatet stikker dypere enn de trodde da.

– Det er veldig farlig å avskrive det med at det bare er noen få skrullete mennesker. Det hatet og truslene vi ser der ute, i både bredde og omfang, er viktig å mobilisere mot, sier Stoltenberg.

AUF-leder Mani Hussaini sier mange overlevende følte på et sinne etter Listhaug-saken i vår.(©NTB)