Sliter med å fylle inge niørutdanningene
Det som tidligere ble ansett som prestisje-utdanninger faller i popularitet blant de unge. På campus Grimstad kommer «alle» inn.
Forrige uke ble tallene fra Samordna opptak gjort offentlig. Mens opptakskravene stadig blir tøffere for laerere og sykepleiere, opplever ingeniørstudiene motsatt effekt.
På campus Grimstad tilbys bachelorutdanninger innen byggdesign, data, elektronikk, fornybar energi og mekatronikk, hvor ingen studieprogram er fylt opp etter hovedopptaket.
Hardere laeringsmiljø
Det vil si at alle som har generell studiekompetanse i tillegg til de påkrevde fagene innen matematikk og fysikk kommer inn på de meget krevende utdanningene. Instituttleder Geir Grasmo ved institutt for ingeniørvitenskap på UiA, mener at alle studenter som kommer inn også skal vaere i stand til å fullføre utdanningsløpet. Men de må tenke annerledes.
– Hovedfaktorene for gjennomføring er motivasjon. Jobber man hardt og jevnt så trenger ikke dårligere grunnlag fra videregående skole nødvendigvis si at det går utover kvaliteten på studiemiljøet. Disse studentene må nok påregne et hardere laeringsmiljø enn det de er vant til. Det er en utfordring både for studentene, men også innad i kollegiet, sier Grasmo som er instituttleder for studieprogrammene byggdesign, fornybar energi og mekatronikk.
Senest for to år siden var instituttet nokså bortskjemte med studenter med høye snittkarakterer.
– Nå er vi tilbake til at enhver som er kvalifisert kommer inn. Det må vi ta hensyn til i de løpene vi legger. Vi igangsetter tiltak, blant annet med fadderordningen og oppfølging, og da saerlig innenfor matematikk, sier han.
Økt konkurranse
Han tror bakgrunnen for det fallende søkertallet er sammensatt, men påpeker at også andre studieprogrammer innenfor realfag også opplever fall i rekruttering.
– Jeg har ikke bakgrunn for å si noe om hvor mange som velger å ta fullt ut med matematikk og fysikk i videregående skole, men noe av forklaringen kan ligge der. Så ser vi at jenteandel går ned, etter en liten periode med oppgang. Der må vi erkjenne at det ikke er gjort nok tiltak de seneste årene. Vi henter også flere studenter som har gått yrkesfagveien nå enn vi gjorde tidligere - og der er det ikke mange damer, sier han.
Han legger dessuten til at UiA opplever økt konkurranse om studentene fra de nye universitetene OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge. Fordi flere bachelorstudenter velger å fortsette på masternivå vil trolig ikke det totale antall studenter svekkes.
Mange forventer at saerlig mekatronikk skulle øke i popularitet nå som de etablerer et verdensledende og svaert kostbart laboratorium. Men i stedet er det nettopp mekatronikk som opplever størst tilbakegang. Her vil man likevel fylle opp mange av de tomme studieplassene med studenter som går Y-veien. Altså elever som har tatt fagbrev og deretter et sommerkurs ved UiA for å kvalifisere til studieløpet. I tillegg sier
Feilaktig bilde
– Det ligger an til en viss nedgang. Om den blir på ti prosent eller hva det blir vet jeg ikke før vi vet resultatet på samme sommerkurset, sier Grasmo.
Innenfor byggdesign og fornybar energi vil studieplasser bli lagt ut på resttorget, det vil si at det er førstemann til mølla for dem som er kvalifisert for studieløpet.
Tidligere grimstad-student og nå leder for NITO-studentene (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon), Tobias Lynghaug, mener det er skapt et feilaktig bilde av jobbutsiktene innenfor ingeniøryrker. Blant annet gjennom media.
– 60 prosent av studentene på ingeniørutdanningene på UiA kommer fra denne regionen, som ble tungt rammet av oljeprisfallet. Mange kjenner nok noen som har jobbet offshore og har dermed fått føle på
en utrygghet, sier Lynghaug.
Han hevder derimot at jobbutsiktene er gode, og at mange ikke tar innover seg at en ingeniørutdanning kan brukes på mange felt utenfor petroleumsindustrien.
Pensjonsbølge
– Man har en jobb å gjøre med å synliggjøre de muligheten man har som ingeniør, det er mye mer enn å bygge oljeplattformer. Innenfor velferdsteknologi, landbasert teknologi er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Ingeniører vil spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet, sier han
Han sier det vil vaere uproblematisk for nyutdannede å finne arbeid, så lenge man er villig til å flytte på seg så finner man arbeid.
– Om velferdsnorge skal fortsette er vi helt avhengig av å utdanne kompetanse, og at de smarteste hodene velger teknologiog realfag. Hvis ikke havner vi i en situasjon der vi kun importerer, men ikke er i stand til å utvikle og eksportere noe selv, sier han.
Dessuten påpeker han at det også vil komme nye jobber innenfor olje- og gass, da saerlig på grunn av en naert forestående pensjonsbølge. Han mener også bransjen har et ansvar for å gjøre ingeniørutdanninger attraktivt.