Mange har kjøpt større båt enn de behersker
Mens gjestehavna i Arendal er full av fine båter, er det nesten tomt i alle de flotte uthavnene på utsiden av byen.
Mens gjestehavna i Arendal er full av
fine båter, er det nesten tomt i alle de flotte havnene utenfor byen.
Anita og Finn Egil Hansen koser seg på sjøen i 42-foteren sin. Men de registrerer at mange føler seg utrygge på føringen av de store, flotte båtene de har skaffet seg.
De siste årene har regn og vind bidratt til å gjøre det vanskelig å overnatte i de mange uthavnene som skjaergården utenfor Arendal er så kjent for.
Da har gjestehavna i Arendal fristet mer. Med et stort, oppvarmet basseng og butikker og restauranter bare et fiskesprett unna.
Behersker ikke båten
Men hva skjer i år – sommeren bare de som kan huske helt tilbake til 1947 har opplevd maken til?
Fortsatt er gjestehavna i Arendal nesten like full som den har vaert på regnvaerssomrene de siste årene. Og fortsatt er uthavnene i den vakre skjaergården utenfor byen nesten like tomme som når det regner og blåser.
– Det er for mange som har kjøpt seg større båt enn de behersker, mener Anita og Finn Egil Hansen.
Agderposten møter ekteparet fra Larvik på en liten bryggesleng i den fine gjestehavna i Arendal der havnesjef Rune Hvass fortsatt smiler om kapp med sola over alle båtene som strømmer inn til byen.
En liten nedgang fra i fjor har han riktig nok hatt. Mens han hittil i år har mottatt 2563 båter for overnatting, lå tallet i fjor på 2888. En nedgang på 300 båter i løpet av en halv sesong utgjør ikke så mange per dag.
Fortsatt minner derfor gjestehavna om en gjennomsnittlig, norsk campingplass.
Bare med den forskjell at campingvognene med store fortelt og plattinger er byttet ut med båter med kalesjer og store flybridger.
Ligger lenger
Så kunne man kanskje tro at flere bare stikker innom for å fylle opp tanker og batterier – for så å komme seg raskt ut igjen, men heller ikke her gir statistikken noen god forklaring på hvorfor vi heller velger en overfylt gjestehavn enn en idyllisk uthavn.
– Vi ser faktisk en tendens til at flere ligger her lenger, konstaterer havnesjef Rune Hvass.
Lengst ute på den første brygga ligger en gedigen Princess 54 som bekrefter dette.
– Vi har ligget her fire uker, bekrefter Ståle Akselsen.
Om bord har han invitert kameraten Jan Hallenstvedt som får sitte på den luftige flybridgen når hans egen båt «der nede» føles for varm og innestengt.
Agderposten: – Hvorfor velger du gjestehavna i stedet for en uthavn?
Ståle Akselsen: – Vi trives godt her i Arendal med venner og gode restauranter like ved brygga. I en uthavn blir det derimot mer trøblete å ligge ...
... med usikre fortøyninger og et helvetes styr, tilføyer kameraten Jan Hallenstvedt.
Hadde bare strømforsyningen i gjestebrygga vaert bedre – slik at han kunne kjøre alle de fire airconditionanleggene om bord, ville alt vaert helt perfekt.
Men til det daglige behovet som kjøleskap, fryser og belysning – for bare å nevne noe en moderne båt er utstyrt med, holder strømforsyningen lenge.
Agderposten: – Hvordan har du råd til dette?
Akselsen: – Gjennom et langt liv har jeg jobbet og jobbet – uten å unne meg så mye som en sydenferie. Da jeg nettopp passerte 50 – og skjønte at dagen i dag var det eneste jeg hadde, valgte jeg å prioritere litt annerledes med gode venner og ved å investere i denne båten. Herfra kan jeg selvfølgelig også jobbe.
Større krav
At båtfolkets behov de senere årene er blitt annerledes, kan også havnesjef Rune Hvass bekrefte.
Med trådløst nett, oppvarmet svømmebasseng og en is-kiosk rett i naerheten, har også de unge nok å gjøre i sommervarmen.
– Det har skjedd noe med dere nordmenn, sier svenske Bengt Banck som akkurat har ankommet gjestehavna i sin fine Hallberg-Rassey.
Etter at han de siste ukene har seilt kysten av Sørlandet opp og ned, konstaterer han at de fine uthavnene praktisk talt er tomme for overnattende båter.
Hjemme i Sverige, derimot, er det så stor kamp om de fine uthavnene at båtfolket legger ut tidlig for å sikre seg de beste plassene.
– Dere nordmenn sover til langt ut på formiddagen. Så spiser dere en lang frokost – og fortsetter bare til neste gjestehavn, smiler han.
Selv er den svenske seileren mest begeistret for de norske uthavnene.
– I de norske uthavnene er det lettere å finne le for vinden enn på vestkysten av Sverige.
Agderposten: – Hvorfor er det så viktig med en uthavn?
Bengt Banck: – Det er jo bare i uthavnene du finner den perfekte roen.
Behersker ikke båten
Anita og Finn Egil Hansen i sin 42 for store cabincruiser er ikke i tvil om hvorfor folk søker inn til gjestehavnen i Arendal i stedet for å benytte uthavnene i skjaergården utenfor:
– Mange behersker rett og slett ikke den store båten de har anskaffet seg, mener de.
Selv har de gjennom 40 år på sjøen gått gradene – fra en Viksund på bare 22 fot til 42-foteren de har i dag, og har derfor langsomt, men sikkert vokst med de menge utfordringene en større båt representerer i form av dybde, vindfang og kostbart utstyr.
– Det virker som om folk er litt redde for å oppsøke uthavner der de ikke er kjent. Når du plutselig står der med en haug med penger – og uten saerlig erfaring kjøper en stor båt, forstår jeg at laeringskurven kan bli litt vel bratt, smiler Anita Hansen.
Selv i gjestehavnene – der de av og til må inn for å fylle opp tankene i båten, ser hun hvordan folk sliter.
– Det er litt vondt å vaere vitne til at selv langsiden på en brygge kan oppleves som en naermest uoverkommelig utfordring, sier hun.
– Vi hadde en senest her i går. Vi spøkte med at batteriene til de to baugpropellene måtte vaere tomme da han endelig fikk tampene i land, tilføyer Finn Egil Hansen.
Legger igjen 2.000 i døgnet
For havnesjefen i Aranda, Rune Hvass, er det en velsignelse at så mange søker seg inn til gjestehavna.
– Det er blitt regnet ut at hver båt som oppsøker gjestehavna legger igjen 2.000 kroner i døgnet. Det er gode penger for dem som driver restauranter og forretningsvirksomhet i byen, sier han.
– Gjestehavna er flott. Likevel forstår jeg ikke at ikke flere benytter seg av alle de vakre uthavnene, sier Yngve Jacobsen fra Askøy utenfor Bergen.
Langs hele veien fra Bergen til Arendal har de besøkt naermest folketomme uthavner mens gjestehavnene har vaert overfylte.
– Vi overnatter ca 30 prosent i uthavnene og 70 prosent i gjestehavnene, sier han.
Agderposten: – Hvorfor velger dere så mange uthavner.
Jacobsen: – Når du jobber så hardt hele året, er den friheten du føler i uthavnene – der du endelig kan senke skuldrene, helt fantastisk.
Agderposten: – men likevel velger dere altså gjestehavna i Arendal..?
Jacobsen: – Selvfølgelig må vi det. Skal vi først inn til en gjestehavn, er det ikke mulig å finne noe bedre sted enn Arendal ...