– Jeg vil få fram verdighete n deres, at det finnes håp
– Kanskje vi skulle sendt noen russekull til Nepal og latt dem leve sammen med disse barna en uke?
Det er stjernefotograf Morten Krogvold som spør i telefonen. Han venter ikke på svar.
– Jeg har reist i over 70 land, mange av dem svaert fattige, derfor tåler jeg ikke klaging, skjønner du. Men vi har russ som reiser til Hellas for å slåss, uten en eneste grunn til å banke opp noen! I Norge er det virkelig ikke veldig mye å klage på, fortsetter han, på inn- og utpust:
– Jeg satt i en taxi i Wien i fjor, og hørte et radioprogram der de snakket om Utopia Norge, landet i verden med den rikeste arbeiderklassen og den største middelklassen. Som setter av oljepenger i fond og har gratis skole og helsevesen. Så sitter jeg i en drosje i Oslo i sommer, og sjåføren sier: Folk klager mer og mer! Det er en sutrekultur her som er helt motbydelig!
Stemmen er mild og lavmaelt, men han har snakket seg varm, engasjementet vipper opp i toppen av skalaen. Det er da han sier, spontant:
– Så hører jeg på radioen i dag om norske russ som er på fylla i Hellas og planlegger slåsskamper, uten å ha noe å slåss for en gang. Kanskje vi burde sende dem til disse barna en uke?!
Ingen flue-i-øyet-fotograf
På oppdrag for Plan Norge reiste Krogvold i fjor rundt i Nepal og fotograferte handikappede barn. Fra mandag til fredag kan vi se 20 av hans sterke barneportretter i andre etasje på Arendal bibliotek.
– Det har vaert viktig for meg å få frem verdigheten disse unge menneskene har. Jeg er ikke en flue-i-øynene-fotograf. Jeg vil tvert imot prøve å få frem stoltheten. At det finnes et håp inne i hodene deres, forteller Krogvold, og beskriver noen av barna han møtte:
Jenta i den gule T-skjorta
16 år unge Sabita er slående vakker. Men når blikket ditt går fra ansiktet og nedover, oppdager du det: Hun mangler begge underarmene.
– Sabita var født funksjonsfrisk. En dag tok hun på et gjerde med strøm. Begge armene brant og måtte amputeres. Sabita sa til meg: «Sånn er det, det er ikke noe å gjøre ved». Livet går videre.» Det var så sterkt å oppleve hvordan disse barna taklet sin situasjon. Sabita og ei døv jente jeg også fotograferte, Binita, hadde begge så vanvittig trøkk, sier Krogvold.
– Da jeg hadde fotografert henne, satt hun seg bakpå vespaen til en gutt og kjørte av gårde. Begge disse er lynende intelligente, og jeg håper laereren deres har rett i at de vil klare seg godt. Men handikappede jenter er også mye mer utsatt for misbruk og voldtekt, legger han til.
Vil vaere som alle andre
Korte tekster følger portrettene på veggen. Et i svart-hvitt viser to venninner som sitter tett sammen:
– Vi vil vaere som alle andre. Folk lar oss ikke få gå inn i templene eller vaere med på en fest, sier Laxmi (12), som har albinisme. Moren hennes forteller at hun blir spurt om hvilken forbrytelse hun har gjort som fikk et slikt barn.
– I et av verdens fattigste land finnes det ikke noe sikkerhetsnett for barn som blir syke eller handikappet. De blir ofte satt på gata hvis familien ikke har råd til å ta seg av dem.
– Globale studier anslår at disse barna har tre til fire ganger større sjanse for å bli utsatt for vold enn andre barn. Barn med funksjonsnedsettelser havner også mange steder sist i køen for helsetjenester og utdanning, forteller Siv Meisingseth, kommunikasjonssjef i Plan International Norge.
Inkluderende utdanning
Krogvold-utstillingen #Includeme i andre etasjen i Arendal bibliotek er en del av Arendalsuka og Plan Norges debatt tirsdag på No. 9 Kaffe & Platebar. Der er temaet inkluderende utdanning som en prioritert del av utviklingspolitikken.
I panelet vil blant andre utviklingsminister Nikolai Astrup, leder av forsvars- og utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, tidligere utviklingsminister og generalsekretaer i KrF, Hilde Frafjord Johnson, samt forbundsleder i organisasjonen Unge funksjonshemmede sitte.