Skjøt naermere én million skudd på Myra
I helgen ble fotballen ofret for paintball på Myra-kunstgresset. Det er første gang det har blitt arrangert en slik turnering på kommunal bane.
Paintball er trolig en av sportene i Aust-Agder som vokser raskest. Siden oppstart i september i fjor, har medlemstallet for Arendal paintball gått fra 18 til over 110. I helgen arrangerte klubben sin første NXS-runde. Én av fire runder i løpet av året som samler spillere fra hele landet.
– Det er mange timer planlegging, det er det ikke tvil om. Totalt har vi med 36 lag med spillere fra 11 til 41 år her i helgen. Det kommer også spillere fra Bergen, Gjøvik og flere andre steder, forteller en av ildsjelene, Martin Jørgensen.
Han og 19 år gamle Toralf B. Kateraas er stolte over hva man fikk til på Myra i helgen. Det som har skapt mest reaksjoner blant de besøkende, er at kommunen har lånt ut banen (eller «siten», som det heter på paintball-språket) uten å ta betalt.
– Vi er de første i Norge som har arrangert dette på kommunalt sted, forteller Jørgensen.
– Vi får skryt fra alle kanter. De lurer faelt på hvordan vi har fått det til. Heldigvis støtter kommunen oss og synes det er gøy at vi prøver. Så håper og tror vi det går bra, og at vi er velkomne tilbake neste år, legger Kateraas til.
Festival-stemning
På parkeringsplassen står det campingvogner og bobiler. Det hele føles faktisk mer som en festival enn et sportsarrangement. Menneskene – både spillere og tilskuere i alle aldre – smiler fra øre til øre.
– I dette miljøet er vi en stor familie. Alle er velkomne. Nå har jeg gjort dette i 4–5 år og møter kjentfolk overalt, men stadig kommer det nye fjes, og det er selvfølgelig veldig gøy, sier Kateraas – og legger til:
– Dette er nok litt mer for dem som ikke liker eller passer til de med «normale» idrettene. Jeg likte verken fotball, håndball eller noe annet, men her har jeg funnet noe jeg trives med. Idretten tiltrekker seg nok mange av den typen.
Dugnad
I helgen er spilles det på totalt fem nivåer. Nelaug Beavers, som arendalslaget heter, har et lag på hvert av de tre øverste nivået, samt fire lag på laveste nivå.
– Vi stiller mannsterke, fastslår Kateraas, som selv spiller både på øverste og nest øverste nivå.
– Er det mye trening?
– Da jeg startet trente jeg nesten hver dag, men nå er det vel et par ganger i uka.
Til tross for at det er en sport for alle, er det også en kostbar sport. Bare markøren koster gjerne opp mot 20.000 kroner. I tillegg kommer mye utstyr som maske, drakt og annet beskyttelsesutstyr.
– Det er dyrt, men vi driver på en litt annen måte enn alle andre. Vi har mye dugnad for å dekke turneringssesongen. Alle betaler en tusenlapp i medlemsavgift, men da binder man seg også til å vaere med på mye dugnad. På den måten får man alle turneringene gratis, sier Kateraas.
– Mye av dugnadene er å vaere tilgjengelig i helgene. Da har vi mye barnebursdager, utdrikningslag og andre arrangementer som krever at vi er til stede, sier Jørgensen.