– Trist. Dette kunne vaert
– Det er risikabelt at Arendal som historisk er en fargerik, vakker by, stadig blir gråere, sier fargedesigner Dagny Thurmann-Moe. Byarkitekt Mike Fuller-Gee lover å gi mer farger til folket.
– En verden uten farger er en død verden.
Påstanden kommer fra den profilerte fargedesigneren og forfatteren Dagny ThurmannMoe, som har satt i gang en stor fargedebatt, ved å gå til kamp mot forgråingen av landet. Hun mener Arendals nye bydel, Barbu, er et skrekkeksempel.
– Det er trist at byens egne fargepalett ikke brukes. Arendal er så heldig å ha historiske farger som rødt, gult, hvitt og litt grønt i paletten sin. Byen mister sin personlighet og kvalitet med disse grå, triste byggene. Barbu representerer ikke Arendal, men kunne vaert hvor som helst i verden, sier Dagny Thurmann-Moe.
Mandag deltok hun i den store fargedebatten i Annen Etage.
Der argumenterte hun for at norske byer trenger flere farger.
– Uvennlig og ukoselig
– Det fargeløs er generisk, sterilt gir stress, og føles uvennlig og ukoselig – mens farger gjør det motsatte. Når vi beskriver ting som gjør oss glade, kommer farger høyt opp. Hvorfor velger vi da da å fargelegge omgivelsene våre sterile og kjedelige? undrer Thurmann-Moe.
Hun mener Barbu er et risikabelt prosjekt for Arendal.
– Grått er en stor fargetrend som er alt annet enn klassisk, og som har nådd sin topp og antakelig er helt umoderne om fem år. Å jobbe målrettet for å ivareta byens identitet, gir stor verdi for fremtiden. Bryggene i Bergen, Trondheim og København er sterke turistdestinasjoner, selv om også der blir det stadig hvitere og gråere.
Fargedesigneren etterlyser mer politisk styring, farger inn i arkitektutdanningen og større ambisjoner hos utbyggerne.
Ønsket nøytral ramme
Byarkitekt i Arendal kommune, Mike Fuller-Gee, forteller at kommunen syntes arkitektenes fargevalg i Barbu var en svaert god idé.
– Med parken og de små eneboligene i Barbu i mange forskjellige farger, er det fint at rammen med de store byggene rundt, er nøytral, slik at de andre fargene kommer frem, sier han.
Ifølge byarkitekten er farger viktig i den nye sentrumsplanen.
– Heldige oss som bor i en fargerik by, med blant annet Tyholmen. Nesten alle som kjøper et hus, maler det i grått eller hvitt. Vi skal ha en sterk bevissthet rundt farger, og ta vare på den fargerike byen, sier Fuller-Gee.
– Sinte beboere
Arkitekt og daglig leder i Jarmund Vigsnaes arkitekter, Einar Jarmund, mener at fargedesigner Thurmann-Moe presenterer en forenklet versjon av problemstillingen, og at arkitektene jobber mye med farger.
– Vi får tilbakemeldinger fra utbyggere om at farger selger ikke. Vi malte en gang gulvet i et fellesområde rødt, og da fikk vi tilbakemeldinger fra sinte beboere som mente fargen var forferdelig. Arkitekter jobber med farger, og grått er også en farge, som spiller med sollyset. Teglstein har et liv på detaljnivå, sier Jarmund.
Utviklingssjef i Selvaag bolig, Harald Martin Gjøvaag, forteller at arkitekter er oppdratt til at materialets farge og egenskap er verdifull i seg selv.
– Treverk trenger ikke males, men grånes, og velger man en tegl, skal den ikke behandles. Vi er en garantist for materialenes varighet overfor boligkjøperne. Få ønsker å flagge et signalement. Et grønt eller oransje inngangsparti males fort til hvitt eller grått. Mange gode ideer fra arkitektene blir nedstemt, sier han.
Ønsker ikke sirkusmaling
I 2014 raste debatten i sosiale medier og i Agderpostens spalter, rundt valg av farge på den gamle Tollboden i Arendal. Huseier tenkte i utgangspunktet at huset fortsatt skulle vaere hvitt, sterke krefter ønsker tilbake den sotsvarte originalfargen.
Bygningsbevarer Else «Sprossa» Rønnevig har tatt til orde for å gjenskape fargerike sørlandsbyer slik de var på 1700og 1800-tallet.
– Byene våre har vaert hvite bare i drøyt 100 år. Tenk så gøy å kunne få tilbake mange av de tidligere fargene på husene, sa bygningsbevarer Else Rønnevig da.
Det endte med at bygget ble