Satser på kontanthjelp til verdens fattige
Mennesker i nød bør heller få penger å handle for enn en sekk med ris, mener regjeringen. Kontanthjelp er en av satsingene i regjeringens humanitaere strategi.
Kontanter, kontantkort og mobilbetaling har fått et eget lite kapittel i strategien som utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) legger fram i Arendal mandag. Kontanter er mer kostnadseffektivt og reduserer risikoen for korrupsjon og mislighold, ifølge strategien.
– Økt bruk av kontanter bidrar dessuten til å gi kriserammede mennesker tilbake verdigheten ved å styrke deres økonomi og sette dem i stand til å prioritere egne behov, skriver regjeringen.
Der utdeling av mat er blitt kritisert for å ødelegge lokale markeder, kan pengeoverføringer bidra til å støtte opp om den lokale økonomien.
– En betydelig reform
Flere hjelpeorganisasjoner har for lengst begynt å gi folk i krise penger i en eller annen form, slik at de selv kan handle det de trenger på markedet eller i lokale butikker.
– Kontantbasert bistand er en av de mest betydelige reformene de siste årene, skriver Flyktninghjelpens generalsekretaer Jan Egeland i forordet til en rapportom kontantstøtte som ble lagt fram i februar i år.
Her går det fram at kontantstøtte utgjorde 10 prosent av nødhjelpen i 2016, en økning på 2,5 prosent fra året før. Men det påpekes også at det er en utfordring for organisasjonene, som må endre måten de jobber på.
Regjeringen vil vaere en pådriver for fremme økt bruk og bedre koordinering av kontantbasert bistand, heter det i strategien. Utenriksdepartementet vil nå stille krav til organisasjonene de samarbeider med om at de må bruke kontanter der det er mest hensiktsmessig.
Rask og effektiv hjelp
Den humanitaere strategien peker ut hvilke områder regjeringen vil prioritere i perioden 2019–2023. (©NTB)