Fikk ordene til å danse så nydelig
Ordene trillet ut, de smøg seg ut og de ble kjaerlig gitt til sin elskede. Det ble en nydelig stunde med Esben Esther Pirelli Benestad og hens dikt.
Helt siden han ble født, har Esben Esther hørt dikt. Både moren og morfaren skrev dikt. Og i det Benestadske hjem ble det lekt med ord, ofte inspirert av André Bjerke.
– Jeg har hatt et liv fullt av ord, fortalte han sitt publikum.
Mandag kveld slapp han til fra scenen i teltet til UiA. Her fikk han deklamere, lese og synge sine dikt.
Oppfordret av sjefen
Det var dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, hvor Pirelli Benestad er ansatt som sexolog, som ba ham om å samle noen av sine dikt og få dem tonsatt.
Rune Udal tok jobben med å lage melodi til en del av diktene, og det ble riktig så livlig til tider.
Udal og Solveig Oveland fremførte sangene, med unntak av diktet til Elsa, hans kjaereste siden 1986. Den fremførte Esben Esther selv.
«Til min elskede»
Det ble et rørende innslag. Ikke på grunn av sexologen og transpersonens sangstemme, men den åpne og aerlige teksten, direkte til Elsa Almås som satt på første rad. Diktet hadde han kalt «Til min elskede»
Rørende var også diktet om hvordan det er å vaere «ikke helt som andre gutter» og senere «heller ikke som andre jenter».
– Jeg skriver nye dikt hele tiden, fortalte han. Derfor måtte han innimellom ha manus mens han leste. Andre ganger kunne han det utenat.
Dikt fra ungdommen
Diktet om det å vaere trans, skrev han som ganske ung, mens noen av versene har han lagt til i nyere tid.
Esben Esther skriver om alt mulig, og en tid var han begeistret for gravskrifter. Da skrev han et dikt om han som var på seiltur og ble drept av bommen. «fordi man ikke slår sin lens i slør».
Foruten Udal og Oveland, hadde Esben Esther Pirelli Benestad hjelp av Rasmus Solem, piano, Ole Kelly Kvamme, bass og Arild Nyborg på trommer.