Vaer klar, Arendal: Klimaendringene er her

En gnist i lufta. Ei knusktørr grein. Flammene står i vaeret. Sommerens kamp mot utallige skogbranner står i sterk kontrast til fjorårets kamp mot storflommen. Klimaendringene har kommet til Aust-Agder.

De kraftige nedbørsmengdene i september og oktober 2017 resulterte i den største flommen som noen gang har blitt registrert på Sørlandet. Ras, oversvømmelser, stengte veier, knuste broer, ødelagte hus, kaier og havneanlegg førte til skader i millionklassen.

Sommeren 2018 blir også en dyr affaere. Perioden mai-juli var rekordvarm i Norge og aller varmest var det i Agder. Kombinert med en lang periode uten nedbør har dette ført til tørke, skogbranner, vannknapphet, fôrmangel og nødslakt.

Vaer henger sammen med klima. Nye metoder gjør at vi i dag kan beregne sannsynligheten for at ekstremvaerhendelser inntreffer med eller uten påvirkning av menneskeskapte klimaendringer. Sannsynligheten for sommerens hetebølge i Nord-Europa er funnet å vaere mer enn dobbelt så høy med dagens klimaendringer enn den ville vaert uten.

Flere hetebølger og varmerekorder er en konsekvens av at de naturlige temperaturvariasjonene kommer på toppen av den gradvis stigende temperaturen. I vår del av verden svinger temperaturen en god del fra år til år. Det vil den fortsette å gjøre også i fremtiden. Men når svingningene kommer i tillegg til den globale oppvarmingen, blir temperaturtoppene stadig høyere. Det har vi sett mange eksempler på i sommer, med utallige varmerekorder.

Det er også klare sammenhenger mellom høyere temperaturer og et endret nedbørsmønster. Når det er varmere, fordamper mer vann. Det gir økt risiko for tørke om sommeren. Samtidig vil mer nedbør kunne falle ned på en gang, når det først regner. Slike kraftige regnskyll gir høyere risiko for overvann, flom og ras.

Norsk Klimaservicesenter gjør Norge klar for fremtidens vaer, på oppdrag fra Miljødirektoratet. For hvert av Norges fylker har vi laget skreddersydde rapporter om dagens klima, hvilke endringer man kan forvente fram mot slutten av århundret og hvilke utfordringer man vil kunne få mer av.

Aust-Agder må i fremtiden vaere forberedt på mer ekstremt vaer, både flere tørkeperioder og mer intens nedbør. I tillegg til økte problemer med overvann, regnflommer og skred, beregner våre analyser hyppigere oversvømmelser på grunn av havnivåstigning. Når det skal bygges nye veier, boliger eller barnehager må det tas hensyn til alt dette. Under storflommen på Sørlandet i fjor høst ble over 40 veier stengt. Dette vil skje igjen, dersom ikke vannet får nye veier å gå. Som følge av økt ekstremnedbør og mer vannføring i elvene, må det planlegges for enda mer vann når nye veier skal bygges.

Forsikringsummene etter fjorårets skader ble store. I fremtiden må man å unngå å bygge i områder som kan bli utsatt for oversvømmelser, flom eller skred, på grunn av mer regn eller stigende havnivå. Man bør sørge for avstand til bekker, elver og hav. Det er viktig at kommunene både vedlikeholder overvannssystemene og utarbeider gode arealplaner slik at man unngår å bygge seg inn i nye problemer. Det bør også gjøres sikringstiltak mot flom i utsatte områder.

Bøndene har også fått dobbelt opp med problemer det siste året. Store jordbruksverdier gikk tapt under flommen i fjor høst. I sommer har tørken gitt nye kostnader. Den økte risikoen for mer ekstremnedbør og større og hyppigere regnflommer krever gode tiltak for landbruket. Samtidig viser årets sommer viktigheten av å vaere forberedt på hyppigere tørkeperioder i et varmere klima. Høyere temperaturer vil også kunne bringe nye insekter og parasitter.

Klimaendringene er her, og det koster mye mer å reparere enn å forebygge. Fra nå av kan vi ikke ta oss råd til å bygge et eneste hus eller en eneste meter vei uten å ta hensyn til klimaendringer. Vi kommer ikke utenom klimatilpasning. Selv om alle utslippene kuttes i dag, vil fortsatt den globale temperaturen øke noe, og føre med seg negative konsekvenser. Klimaservicesenteret ble opprettet for at disse konsekvensene skal bli minst mulig. Bruk oss. Reidun Gangstø Skaland og Hans Olav Hygen, forskere ved Meteorologisk institutt. (Meteorologisk institutt, Norges vassdragsog energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret utgjør Klimaservicesenteret).