Arbeidstilsynet som gissel?
«Metoden er utviklet av forskere, og ifølge Arbeidstilsynet kan metoden tas i bruk i konkrete saker om mobbing og trakassering», skrev HaugeEltvik i FriFagbevegelse om faktaundersøkelser.
«Eventuelt misbruk eller sviktende gjennomføring er det Arbeidstilsynet og rettsvesenet som til syvende og sist må ta stilling til i det enkelte tilfelle», skrev Einarsen her i avisen.
Men Arbeidstilsynet vil ikke ta stilling. Kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet, Trygve Bragstad, skrev til meg tirsdag 3. april i år at tilsynet ikke går inn i konkrete saker som de oppfatter som av «privatrettslig karakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker».
Jeg kontaktet Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, og Arve Semb Christophersen, regiondirektør i Arbeidstilsynet, men de valgte å vaere tause.
Vollheim forsøkte å profilere seg på varsling i et annonsebilag til Finansavisen 27. mars i år under overskriften «Verdifull varsling», men hun holder seg langt unna varslersakene inkludert gjengjeldelse i Grimstad kommune. Hun holder seg også langt unna misbruk av faktaundersøkelser i Grimstad kommune. Dette er interessant i lys av varslingsutvalgets innstilling. I følge innstillingen bør det etableres et ombud for varsling. En problemstilling er om et eget varslingsombud vil overlappe med Arbeidstilsynets oppgaver. Arbeidstilsynet har en egen prosjektleder for varsling, Christin Bergan. Jeg kontaktet henne om en av de problematiske faktaundersøkelsene i Grimstad, men det kom ingen respons.
Min foreløpige konklusjon er at Arbeidstilsynet ikke gjør jobben sin, og at vi også derfor trenger et varslingsombud her i landet.
Men kanskje er det ikke Arbeidstilsynet som ikke gjør jobben sin, selv om de sikkert kan kritiseres for ikke å gripe ofte nok inn der arbeidsmiljøet er helsefarlig. Det kan vaere rett det Bragstad skrev, at tilsynet ikke har rettslig kompetanse til å gå inn i gjengjeldelsesspørsmålet i det hele tatt. Kanskje var det derfor varslingsutvalget foreslo en ombudsordning – for nettopp å mobilisere kompetanse på det feltet.
Så kan man diskutere hvorvidt tilsynet har gitt råd om bruk av faktaundersøkelser til arbeidsgivere og bidratt i markedsføringen av Einarsens bok. Det ville vaere merkelig, siden tilsynet selv ikke kan gå inn i sakene.
Kanskje tilsynet ikke er gissel fordi de ikke gjør jobben sin, men fordi de mangler hjemmel til å gjøre det vi har en forventning om at de skal kunne gjøre. Dessuten har de nok anbefalt en metodikk som nå blir misbrukt i stor skala av toppledere mot plagsomme tillitsvalgte og varslere.
Før det skjer noe vil det nok bli nedsatt et nytt utvalg, som kommer med en offentlig utredning (NOU), som går på høring, og som ender i skuffen. Det skjedde også med en NOU jeg ledet arbeidet med i sin tid.
Derfor har jeg større tro på ildsjelene bak innsamlingsaksjonen for varslere i Grimstad kommune. Kanskje kan de bli en uformell varslingskanal, som tar hensyn til personvern når de eventuelt registrerer sensitive opplysninger. Datatilsynet vil sikkert vaere skeptisk, men den skepsisen har man jo taklet bra før i epostsaken i kommunen.