Nexo – er dette fremtiden?
Hydrogenbiler har en forsvinnende liten del av det norske bilmarkedet. Det ønsker Hyundai gjøre noe med når de nå lanserer Nexo.
Utslippsfrie biler er det samme som elbiler for nordmenn. Der elbilskiltene er på vei til å runde sin andre nummerserie (en serie går fra 10.000 til 99.999, red. anm.), har skiltene som starter HY kun registrert 141 nye kjøretøy her til lands siden 2010, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.
Årsaken er ganske enkel, mangel på biler og fyllestasjoner. Ingen av bilprodusentene har gått helhjertet inn for hydrogenbiler. De få modellene som finnes, lages i svaert begrenset volum, og ingen har satset på hydrogenstasjoner i en skala som gjør at det blir noe i naerheten av adekvat pumpedekning.
Per i dag er det åtte hydrogenstasjoner i Norge. Én i Bergen, én i Porsgrunn, én i Trondheim, resten i Oslo-området. Bilmodellutvalget er enda tynnere, to stykk.
Riktig biltype
Kanskje kan en av dem gjøre noe med utbredelsen? Hyundai Nexo har i hvert fall en utforming som gjør at den kan treffe litt bredere en den noe saere Mirai fra Toyota.
Nexo tar over etter ix35 som var basert på en modell som også var tilgjengelig med konvensjonell motor. Nexo på sin side er bygget som en hydrogenbil fra bunnen av.
Det er en mellomstor SUV, altså helt perfekt for det norske markedet. Riktignok har den kun forhjulstrekk, men det er den ikke alene om. Under panseret finner man en motor som yter 161 hestekrefter.
Hydrogen blir omformet til elektrisitet og vann gjennom brenselcellene, hydrogenbiler er altså elbiler som slipper ut vann. Kjøremessig er Nexo en litt daff elbil. Den har et jevnt drag, men føles ikke like kontant som mange av de helelektriske bilene. Nå må det sies at den langt ifra er treg, men null til hundre på 9,2 sekunder er ganske moderat i disse elektriske tider.
Hyundais store nyhet i år, den elektriske Kona, gjør samme øvelse på 7,6 sekunder.
Stilig interiør
Innvendig er Nexo mange hakk over sin elektriske lillebror. Interiøret er rett og slett skikkelig stilig, med materialer på et helt annet kostnadsnivå enn i den mindre Kona-en. Hyundai har også tatt sjansen på å gjøre det litt saeregent, uten at det har blitt tøysete eller jålete. En diger midtkonsoll flyter som en bro over gulvet, med elegante rader av knapper. Som i en elbil gjør fravaeret av en girspak layouten ryddig. En diger og høyt plassert skjerm med super grafikk, og nok en digital skjerm foran føreren, kompletterer det stilfulle, moderne uttrykket. Rattet har spaker som bestemmer hvor kraftig regenereringen skal vaere, og i testbilen er alt utført i et lyst materiale som gjør at kupeen føles ekstra åpen og romslig. Plassen i baksetet er god, og i enden er det et bagasjerom som tar greie 461 liter.
Drivlinjen er fredelig som i en elbil, men det kommer en del hjulstøy snikende når hastigheten stiger. Samtidig er bilen litt rar å kjøre, styreenheten er veldig kunstig satt opp. Elektronikken gir tynt med kommuni-
kasjon fra underlaget, og styreenheten har en uvant vekting som underbygger dette.
Vanskelig
Med full hydrogentank har Nexo en rekkevidde på vel 65 mil, og det skal ta fem minutter å fylle den opp igjen. Ganske så mye bedre enn en ren elbil, men man er avhengig av at turen ender ved en av de få hydrogenstasjonene som finnes i dag. Noe som setter en ganske kraftig begrensning på hvor man kan bevege seg. Det tar lengre tid å lade en elbil, men man kan gjøre det naer sagt hvor som helst der det finnes strøm.
En bil som Nexo er helt avhengig av en pumpestasjon for å få i seg stoffet som gjør at den lager strøm. Slik det ser ut nå, vil det vaere 16 slike i Norge i 2020. Det betyr at noe er på gang, men det er samtidig opplagt at vi er i en svaert tidlig fase av hydrogenbilens mulige tilstedevaerelse i Norge.
Man kan også argumentere med at det virker litt unødvendig å måtte bygge ut en helt ny infrastruktur rundt hydrogenstasjoner til biler som i praksis fungerer som elbiler, når Norge og snart Europa er pepret med ladestasjoner for elbiler – der også modellutvalget i løpet av få år vil vaere ganske bra.
Samtidig er det klart at man må begynne et sted. Det er ikke mange årene siden elbilene gikk et par mil og så ut som noe en femåring hadde tegnet. Kanskje vil det løsne i tiden som kommer, med større satsinger både fra hydrogen- og bilprodusenter. ▶