Hvor går grensen?

Ja, hvor går grensen? Når man leser utgaven av Agderposten for 15. august lurer jeg på det.

Saken omhandler slakting av husdyr i forbindelse med tørkesommeren.

Under overskriften «Slakter ned hele besetning hver uke» presenteres et svaert sterkt bilde med husdyr på slaktebenken. Slakterne står rundt og det er masse «action» og blod.

All min sympati for husdyrbønder og matprodusenter som sliter etter tørkesommeren.

Deres naering er virkelig hardt rammet både økonomisk og menneskelig.

Jeg synes avisen kunne ha opptrådt mer varsomt enn å sette på trykk et så sterkt bilde. Mye blod og husdyra på slaktebenken er meget sterk formidling. Mange av disse dyrene er inntekstgrunnlaget for familier rundt om i det ganske land. I tillegg er husdyrprodusenter generelt glad i dyrene sine.

Jeg synes personlig man kan hatt en mer nøktern presentasjon.

Det er en tung beslutning å ta når man må slakte ned en hel besetning. Da blir det ikke bedre av et grisete bilde på trykk.

Jeg understreker at jeg selv er jeger og har hatt husdyr tidligere.

Jeg er ingen pingle og tåler godt både slakting og blod.

Allikevel synes jeg at det burde ha blitt brukt mer fornuftig formidling enn i dette tilfellet.