Rørte en fullsatt sal til tårer
Latter, tårer og stående applaus. Liv Ullmann (79) lot ikke sjansen gå fra seg da hun pratet om alt fra Broadway-fiasko til Norges flyktningpolitikk.
Øystein Djupedal innledet torsdagens store høydepunkt med å si at Liv Ullmann var en person Arendalsuka har drømt om å få besøk av i flere år. Etter en times lang samtale mellom 79-åringen og Anne Grosvold er det lett å forstå hvorfor.
For hun tok virkelig for seg. Ullmann innledet med å snakke om karrieren, om det å bli alenemor som 20-åring og sitt møte med Hollywood. De gode historiene kom på rekke og rad. Og publikum svarte med stor innlevelse. Derfor var det lett å tro på det som ble sagt da hun holdt en lang monolog om samspillet mellom en skuespiller og publikum i salen.
– Jeg håper at teatret aldri forsvinner, sa hun.
Metoo-kampanjen
Men det var først da samtalen ble penset inn på hennes arbeid for flyktninger og #metookampanjen hun virkelig satte seg ytterst på stolen og fanget samtlige 700 i Store Torungen. I forkant var det nemlig varslet at hun kom til å snakke om #metoo, og flere var spente på om det kom noen historier fra hennes egen karriere. Men de ble i så fall skuffet. For Ullmann var det ikke aktuelt å prate om seg selv og om hun hadde blitt utsatt for noe.
– Jeg vet at hvis jeg hadde kommet med min historie, så hadde det vaert det vi så i avisene i morgen. Jeg har kanskje snytt dere for en god historie, men jeg kjenner at dette er viktig. I mitt tilfelle tror jeg at jeg kan gjøre en mye bedre jobb med å fortelle om skjebner som aldri har fått stå foran mikrofonen, sa Ullmann til pressen etterpå.
I løpet av timen delte hun flere sterke historier fra sine reiser til flyktningleirer gjennom sitt
arbeid som FN-ambassadør og rolle i Women for refugee. Med sterk innlevelse og skjelvende stemme rørte hun flere i salen til tårer.
– Den (#metoo-kampanjen journ.anm.) har blitt så mektig og stor, og da håper jeg de bruker sin innflytelse og makt til å minne mennesker om de kvinnene som blir voldtatt eller drept på vei til å hente vann. Dette vet vi, og vi må ikke unnlate å prate om det, sa Ullmann.
– Du rørte en fullsatt sal. Viser det hvor mye dette betyr?
– Ja, det gjør det. Vi vil alle bli gjenkjent, sett og forstått, og det samme gjelder de som kommer løpende til oss i nød og redsel, sa hun til Agderposten.
Bør skjemmes
I forlengelsen av sitt engasjement for kvinner i u-land, delte hun ut noen solide bredsider mot Europas flyktningpolitikk. Hun gikk så langt som å si at mange burde skjemmes.
– Europa blir ikke ødelagt av at vi stenger grensene, men sjelen blir det. Vår sjel blir ødelagt, hevdet 79-åringen, før hun la til følgende om hvordan man omtaler flyktninger i dag:
– Hva enn som skjer, så er det disse forbryterske menneskene på flukt sin skyld. De som snakker om samtlige mennesker som om de er forbrytere, de mener jeg bør skjemmes.
Ullmann forteller at hun kommer til å bruke tid på dette tema framover, for under sin prat med Grosvold sa hun blant annet at hun ikke ønsket å vaere skuespiller lengre.
– Mine historier har gitt meg en bakgrunn for å si hva jeg mener, sier hun.
De tilmålte 60 minuttene ble fort til 65 minutter, men det betydde ingenting. For i en drøy time hadde Liv Ullmann vist hvorfor hun kunne bli vår største skuespiller noensinne. Hun spilte på hele følelsesregistret og fikk publikum til å gjøre det samme.
Da kan man forstå hvorfor Djupedal har ønsket henne til byen i lang tid.