Forfatteren tilbake på sk

Til tross for over 35 år med fokus på mobbeproblemet og 100vis av kroner brukt på antimobbetiltak, holder mobbetallet seg konstant. Daglig mobbes 50.000 barn i Norge i dag. Det er 6,6 prosent av vår unge befolkning.

En av dem var Jan Kristoffer og tvillingbroren Knut.

– Uten broren min hadde jeg aldri klart det, forteller han aerlig der han står foran Froland barneskole hvor han møtte sine mobbere for første gang for 27 år siden.

Agderposten har dratt ham med tilbake på gamle trakter, for å fortelle hvordan det var.

– Jeg blir forbanna når jeg tenker på det som skjedde. Ikke på mobberne, men på systemet, sier han.

Dale er klar på at det er systemet som må endres.

– Et rigid skolesystem er med på å forsterke og synliggjøre forskjeller. Det blir tydelig i for eksempel gymmen. De som løper fort. De som mestrer det kroppslige og de som ikke gjør det. Der blir tydelig for de det gjelder og de på sidelinjen. Karakterene drar konkurranse inn i skolen og dømmer deg. 1 – du er dårlig. 6 – du er dyktig. Det gjelder over hele fjøla. Du blir definert som vinner eller taper. Innenfor et slikt system vil det lett vokse frem mobbing, sier han av egen erfaring.

– Jeg kan fortelle mye om hva mobbing gjør med deg. I mange år klarte jeg ikke å stole på folk og tror at de ville meg vel, fortalte han de mange fremmøtte til mobbedebatten, som ble arrangert av Arendalsuka, Partnerskap mot mobbing og Mobbeombudene i Norge.

I skolegården på Mjølhusmoen viser han stedet hvor han pleide å bli banket opp. Han vet ikke hvorfor, annet enn at han var stor og overvektig.

Dale innledet debatten med å lese fra sin boka si, Arbeidsnever, som handler om de som har falt utenfor, blant annet mobberne.

Han fulgte debatten i Store FORSKER: Torungen og er lite imponert over det som kom fra.

– Jeg er glad for at det ble nevnt, Selv om de ikke tok det opp til debatt, sier Dale.

Det var Agathe Waage fra Elevorganisasjonen som tok det opp:

– En av fire elever har så alvorlige atferdsproblemer at de ikke klarer å oppføre seg normalt i en skolesituasjon. Dette er et stort problem og det handler om hele skolesystemet, påpekte hun.

Løsningen er å få inn flere voksne i skolen.

– Det må vaere et team som ser hver enkelt elev. Barna må laere å vaere gode med hverandre. Hvis vi ikke laerer det i skolen, hvor skal vi ellers laere det? spurte hun.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder har forsket på mobbing helt fra barnehage til høyere utdanning.

– Aldri har vi hatt så mange undersøkelser og forskningsrapporter og forslag til tiltak mot mobbing. Likevel holder tallene seg stabile, fortalt hun.

Lund mener det aller viktigst virkemiddelet er å skape gode holdninger.

– Holdninger er både politiske prioriteringer som tidlig innsats, språkbruken i den offentlige debatten og TV-serier. Universitetet kan gjør sitt med å se på laererutdanningen, mente hun.

Lund er også opptatt av relasjonskompetanse.

– Barn velger ikke barnehage og skole. De kan ikke sykmelde seg når ting går galt, og de har ingen tillitsvalgte som kan tale deres sak, fortsatte hun,

Lund pekte på at det derfor er så viktig med en rektor som sier at her på skolen skal det ikke mobbes. At elevene i klasserommet skal kunne følge seg trygge og ikke le av hverandre, men med hverandre.

– Halvparten av dem som blir mobbet i skolen over tid, trenger psykisk helsehjelp, fortalte hun.

Karin Andersen, SV, er leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

– Vi må aldri akseptere at mobbing skjer. Det går ille med dem som blir mobbet, og det går ikke bra med dem som mobber heller. Jeg er usikker på om den holdningsendringen som har skjedd i løpet av de siste 35 årene, er nok, sa Andersen som er opptatt av at det skal vaere nok kvalifiserte ansatte i skole og barnehage.

– Jeg har jobbet i 17 år i barnehage, først som assistent og de siste som leder, uten å få tilbud om et eneste kompetansehevingskurs, fortalte hun.

Kjersti Toppe, Sp, nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, mener det ikke er urealistisk å få mobbetallene ned.

– Dette er et samfunnsproblem, ikke bare et skoleproblem, mener hun.

Statssekretaer i Kunnskapsdepartementet, Rikke Sjøberg (H) minnet om at den nye mobbeloven nå har fungert i ett år og hun mente at vi kan se en effekt allerede.

– Den har utløst handlingsplikt i skolene som mottar melding om mobbing og over 500 barn og foreldre har meldt inn til fylkesmannen allerede. Det er et høyt tall, påpekte hun.

Opposisjonspolitikerne Poppe og Andersen er glad for den nye loven, men ikke enig i alt.

– Barneombudet burde vaere klageinstans, ikke de mange fylkesmennene rundt om i landet, Det viser seg at i noen fylker handles det etter en uke, mens i andre kan det ta mer enn et halvt år uten at noe skjer, påpekte Andersen.

Mens Poppe mente loven kun fører til reparasjon, men vil ha tiltak som fører til at det ikke mobbes.

Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen i hos Barneombudet er fornøyd med ny lov og viste til at 1.000 saker er meldt inn.

– Jeg tror vi vil se enda flere når fylkesmennene nå får 34 millioner kroner ekstra, mente hun. agro@agderposten.no GJENSYN: ENGASJERT: