SENIORBOLIGER MED FELLES LØSNINGER
Felles løsninger sparer mange for penger og bryderi. På sin egen tilmålte plass kan man dyrke sin egen smak og ta vare på de virkelig viktige minnene.
– Hele huset er mitt, sier Mona Enger og smiler fornøyd fra en sofa hun i prinsippet deler med alle de andre beboerne i komplekset. Bygningene med seniorleiligheter rommer til sammen 78 boenheter. Enger har bodd der lenge nå, og har ingen følelse av at sofaen, spisestuen eller peiskosen er til låns.
– Jeg kommer inn døren, og tenker at jeg kommer hjem.
Kino og tirsdagslunsj
Inngangspartiet er stort og luftig og minner om et mottakelsesrom, med et bord og en robust lysekrone plassert i midten. Herfra kan man gå videre til hagen, spisestuen eller stuen med peis, tv og godt fylte bokhyller. I stuen er det samling hver onsdag kveld for den som ønsker det. Én tirsdag i måneden er det felles lunsj, annenhver uke er det filmvisning, og på høytider eller spesielle dager som 17. mai er det uforpliktende arrangementer og mat som passer til anledningen.
Beboerne kan leie hybler til gjester, de kan låne kjøkken og spisestue til private selskaper, og ellers bruke vaskerom, trimrom og felles hage.
– Jeg dekket med eget sølvtøy en gang, men det var i grunnen litt jålete og slett ikke nødvendig. Fra skapene kan man plukke ut alt serviset man trenger, og det er fine ting, sier Mona Enger.
Mindre plass
Hjemmet hun gradvis forlot, via landsted i Vestfold og leilighet i Spania, var en romslig enebolig med hage. Det var opplagt at ikke alt kunne få plass i seniorleiligheten. I dag bor Enger i en treromsleilighet med en blanding av litt gammelt og litt nytt. Blir det folksomt hos henne, trekker hun en stol eller to inn fra verandaen. Enkelte ting har også fått trone med god plass rundt seg.
– Dette er min krok, smiler hun, og peker på et gammelt spillbord som kan slås ut og bli til et bridgebord. - Mange av mine venner har et sånt et. På baksiden er det et hemmelig rom med god plass, sier Enger, som har bordet fullt av bilder av familien med tre barn og åtte barnebarn.
Hagen hennes er redusert til noen blomsterpotter og en kasse med urter på balkongen. Men tar hun heisen ned til første etasje, kan hun sette seg i skyggen av rododendronbuskene, vandre på stiene i felleshagen eller gå ut på tur i flere kilometer uten å måtte gå på vei.
Tre rom holder
– Mange ringer til meg og spør hvor de kan bo sånn, sier Trude Larsen. Hun er boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen, opptatt av seniorboliger og driver bloggen boligdama.no.
– Det hadde vaert fint å ha flere boliger med tilbud om felles løsninger, for eksempel til overnatting. Egentlig kommer det ikke så ofte folk på besøk at hver beboer behøver å ha et eget rom til det, sier Larsen.
– En treroms for en enslig senior bør holde, der det ekstra rommet kan ha en kontorpult og kanskje en skapseng som ikke er i veien når den ikke brukes. For mange vil det vaere deilig å ikke ha så store arealer å vaske og vedlikeholde. På den annen side må man ha den plassen man trenger, slik at man for eksempel slipper å klatre over sengen for å komme til vinduet.
Trude Larsen har møtt mange som kvier seg for å bo i leilighet. Må man det når man blir eldre? Ikke nødvendigvis, mener Larsen. Hovedpoenget for mange er å planlegge en bolig som kan fungere livet ut.
– I en enebolig bør alt kunne flyttes til ett plan. Soverom, bad, kjøkken og stue bør da vaere lett tilgjengelig og ha en logisk plassing i forhold til hverandre. Har man undersøkt og funnet ut at rommene kan bygges om når tiden er inne, kan man bare bli boende, sier Larsen.
Kollektivene kommer
Husebyhagen Seniorboliger, der Mona Enger bor, var tidlig ute med kollektive løsninger for godt voksne, allerede på 1990-tallet. Kanskje var det for tidlig til at folk skjønte poenget. Salget gikk tregt, og flere av leilighetene ble solgt til folk langt under 55 som er aldersgrensen i dag.
Det er først i dag det finnes en håndfull lignende tilbud å velge mellom her i landet. De fleste befinner seg på det sentrale Østlandet, og noen er under prosjektering blant annet i Baerum, Drammen og Tønsberg.
Boligutbyggeren Selvaag, som har hatt slike tilbud siden 2005, har nå bestemt seg for å droppe ordet senior. Tilbudet har nemlig slått an blant flere aldersgrupper, og snittalderen for beboerne ligger på 55 år.
– Dette er folk som liker trygghet og muligheten til å vaere sosiale, for eksempel på høytidsdager, forteller daglig leder for Selvaag Pluss Service, Anders Haavik. – De liker også å kunne få hjelp til handling, vask og forskjellige aerend. Da betaler de for det selve tjenesten koster, og ikke noe mer enn det - i tillegg til en fast månedlig avgift.
Ifølge Selvaags egne undersøkelser setter yngre beboere pris på å ha eldre rundt seg.
– De synes det gir dem en ro og et tyngdepunkt, forteller Haavik. – Og de eldre liker helt klart også å ha noen yngre blant seg. Men alderen spiller kanskje ikke så stor rolle når det kommer til stykket.
Må bidra
I Husebyhagen er Mona Enger godt fornøyd med 55 som nedre aldersgrense og 75 som utgangspunkt for den øvre. Blir man syk og pleietrengende, er det andre steder som passer bedre.
– Det er mange her som kan bidra til hagestell og små felles arrangementer. Vi har valgt å ikke sette alt ut til advokater eller andre hjelpere utenfra, da tror vi fellesskapet blir sterkere, sier Enger, som selv har deltatt aktivt i seniorboligenes styre.
– For folk som blir alene i livet, er det også utrolig hyggelig å ha andre rundt seg. Vil man, kan man lett finne noen som blir med på utflukt eller kino. Det er noe helt annet å bo i en vanlig blokk der det ikke er noen felles samlingspunkter.
Stillheten har senket seg i den hete julidagen, og dørene står på vidt gap for å slippe frisk luft inn fra hagen. Det er ikke vanskelig å finne seg en ledig stol, verken inne eller i skyggen ute. – Egentlig er det ikke så ofte folk bruker fellesområdene, sier Enger. – Det kunne godt vaert oftere. Men vi har i alle fall plass nok, og vi har alt det vi trenger. Jeg kan ikke tenke meg noe annet sted å bo.