Langer ut mot Barbuutbygging
– Naeringsbyggene har gitt Barbuområdet et umenneskelig miljø.
Det har stått mange slag og vaert høye meninger om utbyggingen langs Tollbodkaia og Barbubukt i Arendal.
Senest tidligere denne uka da fargedesigner Dagny Thurmann-Moe mente Barbu kunne ligget hvor som helst, med sine grå fasader.
Etter fargedebatt følger arkitekturdebatt, også det som en del av Arendalsuka, hvor Audun Engh, jurist med sterkt engasjement for bymiljø og stedsutvikling er sentral.
Han er styremedlem i INTBAU, International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism og engasjert i Facebook-gruppa Arkitekturopprøret Norge.
Ifølge gruppa skal det vaere en felles plattform for alle som er kritiske til rådende byutvikling, stedsutvikling og arkitekturutvikling i Norge.
Og det har Engh vaert i mange år, og nå dreier det seg om Barbu.
– I dette området burde det vaert et mye mer glidende overgang mellom den gamle og nye bebyggelsen. Ja, byene må utvikle seg, men det må bygges slik at det blir et samspill mellom gammel og ny bebyggelse, sier Engh, som viser til at Arendal har mange tre-etasjers trehus.
– Det hadde vaert mulig å spille videre på det. Og byggene i Barbu kunne vaert på fire-fem etasjer. Men bygningsmassen kunne med fordel ha vaert lavere og spredd mer utover, mener Engh som saerlig grøsser over naeringsbyggene.
– De har gitt et umenneskelig miljø der hvor en delvis kjører under byggene. Det er mye ørken og store flater, mener Engh.
Han reagerer også på at boligområdet må legges bak en skjemmende støyskjerm.
– At det går en vei gjennom området som skilles med støyskjerm, er spesielt. I en by skal det vaere gater, og den gaten burde hatt farsgrense 30 kilometer i timen og vaert omkranset av småhus, mener Engh.
– Men Kystveien er fylkets mest trafikkerte vei?
– Med lavere fart kan bilene ligge tettere og det blir plass til flere, forsikrer han.
Nå som Barbu ligger der. mener han en nå må ta laerdom av de feilgrepene som er gjort, der og andre steder.
– Nå må kommunene selv ta
styringen over reguleringsplanene. Det holder ikke å flikke på planene som er utarbeidet på utbyggernes premisser. Politikerne reduserer kanskje med en etasje og tenker at de har tatt et godt grep. Men det holder ikke, slår stedsaktivisten fast.
– Innbyggerne må involveres
Han godtar ikke påstanden om at han og hans likesinnede ikke vil ha utvikling og fornyelse. Selv om de er kritiske til modernismen, mener han at byenes behov for fortetting, kan løses innenfor menneskelige rammer.
– Folk er åpne for endringer, men de må involveres. De godtar nye utbygginger, men de må få vaere med å legge premissene. Min er erfaring er at der kommunale myndigheter og utbyggere lytter til befolkningen, får en gode løsninger, sier Engh.
Han mener det er fullt mulig å lage små naersenter med menneskelige volumer og hvor det kan hentes inspirasjon fra Arendals gamle sentrum med de naer kvadratiske gatene og bebyggelsen rundt Pollen.
Grandgården er ikke så gal
Og han kan gjerne også trekke frem nye Grandgården, som et ganske godt eksempel på vellykket fornyelse.
– Her har utbygger klart å viderebringe noe av uttrykket til de gamle bygningene i området, selv om det kunne vaert gjort tydeligere og mer omfattende, så er ikke dette så galt, mener Audun Engh.