Må ta egne prøver av elg- og hjorthjerner
Jegere i Aust-Agder er pålagt å ta prøver av hjernen til elg og hjort for å finne ut om den dødelige og smittsomme skrantesyken er kommet hit også. Flere er redde for å ikke få det til.
▶ Øyvin Froland og øvrige jegere i AustAgder må i høst ta prøver av hjernen til elg og hjort for å finne ut om dyrene er blitt smittet av skrantesyken. Flere er redde for ikke å få det til.
Det er bare et par år siden skrantesyken ble påvist hos villrein i Norge for første gang. Etter at en ny variant av sykdommen er funnet hos tre elg i Trøndelag og én hjort i Møre og Romsdal, har myndighetene besluttet å sette i gang en storstilt kartlegging for å finne ut mer. Det skal tas prøver av 30.000 døde dyr – rein, hjort, elg og noen rådyr.
Siden 2016 er det gjort flere ting for å prøve å kartlegge og stoppe sykdommen. Hele reinflokken i Nordfjella sone 1 er slaktet ned, alle kommunene i landet ble pålagt å ta prøver av fallvilt (dyr som er påkjørt eller funnet døde), og det ble forbudt med fôringsplasser for vilt.
Alle dør
Skrantesyke (også kalt skrantesjuke og Chronic Wasting Disease – CWD) er en fryktet sykdom, fordi alle dyrene som får den, dør. Den er også veldig smittsomt blant rein. De kan gå lenge med sykdommen uten synlige symptomer. De smitter andre dyr i flokken ved å slikke på samme saltstein, planter eller fôr, og sykdommen kan spres gjennom spytt og avføring til jord og planter, ifølge en informasjonsvideo som NINAforskning står bak.
100 tilfeldige kommuner
Sykdommen er ikke påvist i AustAgder. Men i tillegg til målrettet jakt på sykdommen i områdene der den er dokumentert, er 100 andre, tilfeldige kommuner trukket ut for en grundig kartlegging. I Aust-Agder står Risør, Gjerstad, Arendal, Froland og Lillesand på lista over steder der jegerne må gjøre en ekstra innsats under årets jakt.
Viste hvordan det gjøres
Skogbrukssjef Frode Lindland i Gjerstad og Risør har allerede arrangert et møte der det var stor interesse for temaet. 70-80 jegere møtte opp for å laere mer om både sykdommen og hva jegerne faktisk skal gjøre.
Seniorinspektør Karin Lillebostad i Mattilsynet hadde med seg et elghode, og viste jegerne hvordan de skal hente ut prøvene – en fra hjernen, pluss to lymfeknuter som ligger i svelget på dyret.
Jegerne i Froland og Arendal skal også få opplaering. Den 6. september er det møte i Froland, forteller Trude Engesland, som er skogbrukssjef for begge kommunene.
Holder at noen kan
– Jeg har inntrykk av at noen jegere er litt redde for ikke å få det til, sier hun.
– Men det holder at et par på hvert jaktlag kan det. Og skulle noen trenge hjelp, så har vi folk i Froland som allerede er veldig flinke til dette, og som kan hjelpe, tilføyer hun.
Øyvin Froland er en av dem. Han er leder av viltnemnda i Froland og leder i arbeidsutvalget for viltforvaltning i Aust-Agder. Fro-
land tipper at han allerede har tatt rundt 80 prøver av fallvilt de siste par årene.
Ikke vanskelig
– Det er ikke noe vanskelig! sier han, og anslår at han bruker ti minutter på å ta prøvene. De puttes på glass, og glassene i en konvolutt. Det skal skrives noen tall og en etikett, og så skal konvolutten leveres på posten.
Prøvetakingsutstyret bestiller skogbrukssjefene og sørger for at de blir distribuert til jegerne.
Nå har forskere funnet ut at sykdommen utvikler seg så sent at ettåringene kan vaere for unge til at det kan påvises om de har sykdommen. Derfor skal de dyrene jegerne skal ta prøver av under jakta i høst, vaere minst to år gamle.