Ba førsteklassingene løse gåtene mamma, pappa og Erna ikke klarer
Kunnskaps minister Jan Tore Sanner (H) feiret skolestart sammen med førsteklassinger på Brynseng skole i Oslo. En rekke nye endringer i skolen startet samtidig.
– Jeg er sikker på at dere som starter i 1. klasse i dag, kommer til å løse mange av gåtene som vi ikke har svaret på nå. For det er mye som verken mamma, pappa eller Erna, selv om hun er den øverste sjefen i Norge, vet, røpet Sanner da han hilste de 41 spente skolestartene på Brynseng skole velkommen mandag.
Brynseng skole, som sto klar i fjor, og som dekket av solcellepanel er landets første naer nullenergiskole, fikk også besøk av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV). Hun oppfordret barna til å leke mye.
Venter på normtall
Årets skolestart markerer også starten på en rekke lovendringer i skolen. De mest omtalte og omstridte er innføringen av en laerernorm i grunnskolen som sikrer at det maksimalt er 16 barn per laerer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 barn per laerer på 5.–10. trinn. Normen trappes opp til henholdsvis 15 og 20 barn fra neste høst.
Om alle landets kommuner og skoler klarer å oppfylle normen, får Kunnskaps departementet først oversikt over senere i høst. Sanner sier han håper tallene vil vise at kommunene er kommetlangt i rekrutterings prosessen.
Før sommerferien anslo departementet at det måtte skaffes 1.360 nye laerere til skolestart for å oppfylle normen.
– Kommunene har plikt til å få dette til, men vi har laget en smal unntaksordning. Det betyr at hvis det ikke er kvalifiserte søkere, så kan skolen vente, men da må de utlyse stillingen på nytt etter et halvt år. Det er fordi dette skal vaere en laerer- norm og ikke en voksennorm, sier Sanner til NTB.
Han sier han vil følge nøye med slik at normen ikke ender med å tappe distriktsskolene for laerere til fordel for byene, slik blant annet Sp har vaert bekymret for.
Støtter normen han er mot
Normen betyr ikke at så fort en klasse bikker 16 eller 21 elever, så settes det inn en ny laerer. Sanner understreker at normen gjelder som et snitt på trinnet, og at skolene har rom til å sette inn ekstra laerere der de mener det er størst behov. Han mener elevene og foreldrene vil merke forskjell.
– De vil merke at det blir flere gode laerere i skolen, at elevene blir sett, og at det blir et godt rom for både mestring og laering, mener Sanner.
Laerernormen, som Sanner og Høyre var høylytte motstandere av i en årrekke, ble tvunget gjennom av Kristelig Folkeparti (KrF) som en del av budsjettforliket i fjor. Nå sier Sanner at han er for normen som innføres.
– Det er utfordrende når det blir for mange normer som begrenser det lokale handlingsrommet, men jeg er for at det blir flere gode laerere i skolen, og det har vi lagt til rette for i flere år. I forliket med KrF ligger det også at vi skal opprettholde kompetansekravene tilla e rer n e, og dermed mener jeg at vi har funnet en god løsning, sier han.
Nikabforbud
I tillegg til laerernormen innføres det også en rekke andre lovendringer i forbindelse med skolestart, blant annet: * Skolene plikter å gi intensiv opplaering til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.
* Skoleeier må lage en plan som sikrer en god overgang fra barnehage til skole og Skolefritidsordningen( S FO )/ Aktivitets skolen( AKS )* De tinnføres plikt for skolen til å samarbeide med kommunale tjenestetilbydere for å følge opp eleverme d spesielle vansker. * Det innføres et forbud mot heldekkende ansiktsplagg for elever og ansatte i skoler, inkludert SFO/AKS, leksehjelp og opplaering utenfor skolens område.
(©NTB)