Tanker fra en helfrelst entusiast
Arild Gundersen har vaert i Århus, og sett brunt vann i Åen (elva) som renner gjennom byen. Noen personer reiste for 25 år siden til Århus, mener han, og kom helfrelste tilbake. Dette er feil. Vi reiste helfrelste ned, og tok med oss frelsen tilbake til byen vår!
Vi har vaert mange ganger i Århus , og har hatt meget naer kontakt med teknisk etat der. Byarkitekten har vaert her i Arendal og holdt foredrag om gjenåpningen an åen. I motsetning til Arendal var det kommunen selv som kom på ideen om dette byplangrepet. Åen ble lagt i rør gjennom Åboulevarden tidlig på 1930-tallet. Akkurat slik som i Arendal der gjenfyllingen startet i 1933. Nå var tiden kommet for å se bylivet i et nytt perspektiv.
Det er helt riktig at fremsynte menn (klart menn) den gang måtte skaffe nye gater i møte med den nye tid, med bilens frie inntog i bybildet, og bilene fikk brukte alle tilgjengelige gater. Byen ble etter hvert fylt opp med kjøretøy. Det hele utviklet seg til trafikkinfarkt. Trafikken stod stille gjennom byen i rushtiden. Arendal begynte på 1990-tallet å gjøre om byen til bilfrie soner i området Langbryggen og Kirkegaten, og bygde trapper ned til vannet på den innerste delen av Langbryggen. Til ville protester fra ihuga bilister ble det forbudt å kjøre bil i disse gatene. Protestene var så sterke at man måtte tillate bilkjøring om vinteren noen år. I dag har byen masse parkeringshus i fjell, og flere kommer det. Alle innfartsårer til sentrum har et P-hus som er lett å komme inn i. Her står bilen billigere, og man betaler kun for medgått tid. Bilen står varmt og snøfritt om vinteren, kjølig om sommeren, og man får aldri parkeringsbot.
Så nå har de fremsynte politikerne bestemt seg for at menneskene skal ta bykjernen tilbake fra bilen. Kollektivtrafikken skal styrkes. Handikap- og varelevering skal prioriteres samt noen korttids parkeringsplasser, mens vi friske og raske kan gå noe få skritt ekstra (for folkehelsas skyld) inn i bykjernen.
Når man løser parkeringsproblemet og prioriterer hensynet til menneskene, så kan man se på sentrum med nye øyne. Da er vårt forslag at byens kulturhistorie bør spille en vesentlig rolle på videreforedlingen av bykjernen. Dette tror jeg stadig flere innser selv om ihuga eldre menn kjemper like mye mot dette synet som jeg kjemper for. I de 28 årene kanalspørsmålet har vaert på dagsorden, har det ikke kommet til noe vesentlig nytt, men samfunnet har endret synet på byutviklingen.
Bare for å rydde opp i evtl. misforståelser. I Århus er vannet brunt da det kommer i fra jordbruksområder med mye humus, men har du sett hvilket liv som utspiller seg langs åen? Folk elsker denne vannveien, og byen fikk den danske byutviklingsprisen for sitt arbeide. Selv om vannet flyter i en kanal blir den ikke brun hvis ingen hiver jord i den.