Premium uten skarpe kanter
Volkswagens største og dyreste modell i Norge, Touareg, har lenge vaert en anonym SUV. Det har de prøvd å gjøre noe med.
Det er drøyt 15 år siden Volkswagen Touareg kom på markedet for første gang, som en stor, men forsiktig utseende SUV. Slik fortsatte det med andre generasjon, som langt på vei så ut som en litt oppblåst Tiguan.
Dette var tilsynelatende en SUV som ikke helt ville mingle med de raff este p rem i u m produktene, m ensom likevel ikke var langt unna, verken i pris eller kvalitet.
Med den nyeste versjonen har bilen blitt langt mer prangende, først og fremst i trynet. En diger grill med kraftig markerte horisontale linjer dras ut i hele bilens bredde via frontlyktene.
Skjermer
Innvendig har det også skjedd ting. Testbilen har to store skjermer som flyter over i hverandre, ikke ulikt det MercedesBenz har levert de siste årene.
Det aller meste av funksjoner er samlet på berørings skjermen mot midten, dermed er det skrint med knapper, og det hele gir et ryddig og stilig inntrykk. Touareg føles definitivt som premium, men det er en hake her.
Mye av det som gir bilen et høyt nivå av opplevd kvalitet, er ekstrautstyr. Det heldigitale dashbordet koster for eksempel 40.000 kroner. Med ting som skinnseter, luftfjaeringer, selvkjørende teknologi og panoramasoltak går taksameteret fort. Bilen har en startpris på 953.000, listeprisen på testbilen med utstyr er 1.217.200. Det er mye penger.
Briøljant komfort
Heldigvis for Touareg er den samtidig en svaert god bil i sin sjanger.
Støynivået innvendig er superlavt, og komforten er briljant. Luftfjaeringene absorberer så å si alt av ujevnheter, og både setene og den generelle atmosfaeren i kupeen er laget for timevis med kjøring.
Perfekt motor
Under panseret er det en motor som passer biltypen perfekt – og tidsånden tilsvarende lite perfekt – en diger V6-dieselmotor på tre liter med 286 hestekrefter og 600 newtonmeter i dreiemoment. Det flytter den to tonn tunge farkosten fra null til hundre på 6,1 sekunder. Sterke saker! Uten at man egentlig får opplevelsen av at bilen faktisk er så rask.
Størrelsen og den dempede motorlyden gir en veldig polert kjøreopplevelse. Her er det ingen skarpe kanter. Det er behagelig på lange turer, men gjør det også en smule antiseptisk.
Helt uten irritasjonsmomenter er bilen ikke. Den digitale opprydningen i interiøret har gjort at så å si alt, bortsett fra volumkontroll og kjøredynamikkinnstillinger, ligger et eller annet sted i skjermene. Dette er selvsagt noe man vil få i fingrene etter hvert, men det er knotete og unødvendig at for eksempel filassistenten som overstyrer rattbevegelsene, en ekstremt irriterende funksjon, må deaktiveres hver eneste gang man starter bilen. Deak-
tivering av start/stopp-funksjonen hadde det også vaert interessant å vite hvor befant seg.
Slike ting er en moderne svøpe, og Touareg er ikke alene om å gjemme bort funksjoner som man gjerne skulle hatt på en knapp, i et sinnrikt system av digitale greiner.
Samtidig gjør det at man får veldig lekre interiører – selv om det føles som bilfabrikantene liker å stappe, ikke brette, slik at det er en smule rotete i skapet bak fasaden.
Lite marked
Volkswagen har uansett løftet Touareg opp til hyllen der man finner andre SUV-er som Audi Q7, BMW X5 og Volvo XC90. Den er ikke lenger i gråsonen mellom premium og det mer folkelige bilene.
Som Volkswagens desidert største og mest luksuriøse bil i det norske markedet er den også desidert dyrest, og det er få blant merkets kjernepublikum som kommer til å velge Touareg. Dette er importøren selvsagt klar over, de regner med å selge rundt 50 av den i året. Til sammenligning solgte de i snitt 33 nye Golf hver eneste dag gjennom hele 2017.
Den nye Touareg har blitt en bil for dem som ønsker seg en stor og fancy SUV, men ikke vil ta det helt ut. De dagene man vil bli lagt merke til, parkerer man med fronten ut, på de grå dagene da man vil vaere mer anonym, gjør man det motsatt.