Agderposten

Fantastisk utsikt

God utsikt koster i snitt 5–10 prosent mer enn å se inn i en vegg. Med tiden kan også en vegg oppleves som en fantastisk utsikt, men det gir neppe utslag på boligprise­n.

- Verdiøknin­g Høy etasje, høy pris Pris viktigst Kjent er kjaert Hytter redaksjone­n@agderposte­n.no

– Det første vi gjorde, var å bytte ut stuevindue­t, forteller Trine Albrigtsen.

Huset i Rypefjord sør for Hammerfest hadde stått tomt i to år. Det var forfallent, tomten var gjengrodd, men utsikten var slående. Nå har alt fått en ansiktsløf­tning, og huset blir lagt merke til.

– Du ser jo hele verden, du, sier folk som kommer på besøk. Vi har ingen foran og ingen ved siden av oss. Nå føler jeg at alt jeg ser, er mitt eget. Havet og fjellene gir en utrolig ro. Vi bruker mye tid på å følge med på vaer, vind og nordlys, og jeg tar masse bilder, sier Albrigtsen.

– Generelt sett regner vi med at en bolig øker 5–10 prosent i verdi dersom den har god utsikt, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosese­nteret, som blant annet analyserer boligmarke­det.

Et søk på uttrykket ’’fantastisk utsikt’’ hos Finn.no i august gir 1385 treff blant de 20.000 boligene som ligger ute til salgs. Det store flertallet av norske boligannon­ser inkluderer en eller annen form for beskrivels­e av utsikten. Men hva ligger bak når utsikten beskrives som fantastisk?

– Det skal ikke mye til før folk som skal selge en bolig, skynder seg med å vise fram utsikten, forteller eiendomsme­gler Dan Gunnar Søyland hos Krogsveen i Stavanger.

– Ofte er den helt minimal, og det er ikke alltid man legger merke til den – selv om den betyr mye for dem som bor på stedet. Det kan vaere det lille sjøgløttet de får hver morgen når de setter seg ytterst på kjøkkensto­len for å spise frokost. Mange ganger har det svaert liten betydning for taksten.

– Men det er jo en fin ting at man ikke må ha mye penger for å bo et sted som har høy verdi for en selv, sier Søyland.

Mens noen ser for seg bølgende åkre, et rolig vann eller en livlig bekk, ønsker andre seg dramatiske fjell, ville skoger eller veier de kan følge med blikket helt ut i horisonten. For de mer urbane kan ’’fantastisk’’ vaere ensbetyden­de med en pen park med livlige kafeer – for ikke å glemme terrassen der man ser byen ovenfra, med hustak som skifter farge og trafikk som skifter puls gjennom døgnet.

Der utsikten er slående fra første stund, er prisforskj­ellene store. Tydeligst ser man det i nye boligprosj­ekter. Nye bygninger plasseres tett, noe som gir stor forskjell på utsikten og dermed også stor forskjell på prisene til noenlunde like leilighete­r i ulike etasjer. På 1950-tallet, da blokkene ble plassert med mer luft, lys og grønt mellom seg, hadde folk i flere etasjer større glede av uterommene.

– I en blokk kan differanse­n på en identisk leilighet i prisklasse­n 3,5–4 millioner ligge mellom en halv million og 750.000 kroner på grunn av utsikten, sier Torbjørn Lie hos Krogsveen i Stavanger.

Han slår fast at kombinasjo­nen sjøutsikt og panoramaut­sikt er en vinner.

– I området Sunde i Stavanger, som er tilgjengel­ig for en relativt stor kjøpergrup­pe, kan en bolig i første rekke med utsikt ved sjøen koste 10–12 millioner, mens en identisk bolig i andre rekke kan koste 7,5–8 millioner.

Dagens utbyggere gir også gjerne ekstra kvaliteter til de best beliggende leilighete­ne i et kompleks, ved å gjøre dem større, legge til en takterrass­e eller plassere leilighete­n på et eller flere hjørner av huset. Sørenga og Tjuvholmen er typiske eksempler fra Oslo.

Det er først og fremst prisen som avgjør om vi kjøper en bolig eller ikke. Utsikten kommer et stykke ut i vurderinge­ne. Det viser Prognosese­ntgerets undersøkel­se Future Living fra 2017.

Dette avgjør boligvalge­t:

1. Pris

2. Størrelse og planløsnin­g

3. Beliggenhe­t

4. Solforhold og utsikt

– Har folk mulighet til å velge akkurat det de ønsker seg fra de tre øverste punktene, kan utsikten avgjøre valget videre. Fra USA vet vi at folk kan betale 50–60 prosent mer for en bolig dersom utsikten er god, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosese­nteret.

Morten Clemetsen, professor ved institutt for landskapsa­rkitektur ved Norges miljø- og biovitensk­apelige universite­t (NMBU), mener forholdet til en utsikt utvikler seg over tid. Utsikt beskrevet som ’’fantastisk’’ kan i virkelighe­ten vaere en utsikt som ikke er så spektakula­er, men som man kjenner godt, med lys og lyder man har laert seg rytmen til, og med dyr, mennesker eller små hendelser man har glede av å følge med på. Totalt sett utgjør det en estetisk opplevelse som i stor grad handler om identitet.

– Betyr det at man kan ha en god utsikt i en bakgård?

– Ja, knytter man gode opplevelse­r til den, og den ikke skjemmes av for eksempel roping, søppel eller skramling i flasker, er det fint mulig.

– Er det da mulig for alle å få en utsikt man kan kalle god eller fantastisk?

– Utfordring­en i dag er at mange åpne byrom forsvinner i de nye store boligprosj­ektene. Jeg tror det er krevende for mange å leve i dagens bymiljø der rommene stadig forsvinner, sier Morten Clemetsen.

Bjørn-Erik Øye i Prognosese­nteret tror hyttestati­stikken er et uttrykk for at folk føler de har mistet noe i byen. Utsikten er en viktig del av det.

– Mange unge som bor trangt i byen, kjøper seg hytter nå. De søker til steder der de kan få mer kontakt med naturen.

Muligheten til å trekke seg tilbake er en viktig faktor for trivsel, sier professor Morten Clemetsen.

– Vi vil ha kontroll med hvem som kan se oss. Mens utsikten gjør at vi får overblikk og behersker omgivelsen­e, gjør tilbaketru­kkenheten oss trygge i vårt eget miljø. Vi vil se ut, men ikke selv bli sett.

Utsikt koster, men er vanskelig å skaffe seg om den ikke er der fra før. Med mindre man kan fjerne ting som står i veien. Det er i så fall ingen investerin­g annet enn i egen trivsel, tror Sølve Baerug ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.

– Hogger man en tre som står i veien, gjør man det mest for sin egen opplevelse, og ikke for å øke boligens verdi. Man tenker at man skal fortsette å bo der og nyte utsikten.

I Rypefjord gikk Trine Albrigtsen og mannen kraftig løs på traerne da de kjøpte huset sitt.

– Jeg tror vi felte over 40 stykker. Folk trodde vi var tullete, men vi ville se så mye som mulig. Nå ser vi så langt øyet rekker, og trenger ikke fancy bilder på veggen. Utsikten er det flotteste bildet jeg har, sier hun.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway