– Lykkeundersøkelser holder ikke mål
For å måle folks livskvalitet, må man ha bedre undersøkelser og stille flere spørsmål enn i dag, mener helsemyndighetene, som lanserer mye anbefalinger.
– Gjennom målingene vi nå anbefaler, får vi langt bedre kunnskap om hvordan folk faktisk har det. Det gir oss muligheten til å utvikle mer treffsikre tiltak for en god samfunnsutvikling, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.
Norge pleier å ligge høyt når verdens lykkeligste land rangeres. Men helsemyndighetene mener de tradisjonelle lykkeundersøkelsene spør for snevert og har for små utvalg til virkelig å kunne vurdere befolkningens livskvalitet. Derfor lanserer Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet nye anbefalinger.
Hvordan disse skal følges opp, er foreløpig ikke avgjort. Guldvog sier han håper en livskvalitetetsundersøkelse på befolkningsnivå vil bli prioritert i naer fremtid.
– Dette er et viktig tiltak for å kunne se helhetlig på livskvaliteten og hvordan denne fordeler seg i befolkningen, og for å kunne ta kunnskapen i bruk i samfunnsutvikling og folkehelsearbeid, sier Guldvog.
Flere spørsmål
Typiske lykkemålinger har gjerne bare ett spørsmål om hvor tilfreds man er med livet alt i alt. Eller de måler objektive forhold som et lands velferdsnivå og levekår. Nye lykkemålinger bør kombinere både subjektive og objektive sider av befolkningens livskvalitet, heter det i de nye norske anbefalingene. Og det bør stilles minst tolv spørsmål om subjektiv livskvalitet.
I tillegg til å spørre om hvor fornøyd man er alt i alt, bør det også inkluderes spørsmål om hvor meningsfylt man opplever livet, hvor støttende man opplever sine sosiale relasjoner og om man bidrar aktivt til andres lykke og livskvalitet, ifølge anbefalingene.
Det anbefales også å spørre om hvor ofte den siste uken respondenten har opplevd en av følgende følelser: Glad, bekymret, nedenfor/trist, irritert, ensom, engasjert, rolig og avslappet og engstelig.
De subjektive spørsmålene bør igjen kombineres med spørsmål om objektiv livskvalitet og levekår om bl.a. arbeidsforhold, helsetilstand, omfang av sosialt fellesskap, økonomi, tilknytning til og følelsen av trygghet i naermiljøet og samlivsform.
De norske anbefalingene baserer seg på liknende arbeid fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), EUs statistiske kontor Eurostat, FN og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Snarlig lykkeundersøkelse
Subjektiv livskvalitet har vaert et underprioritert område her i landet – både politisk og vitenskapelig, heter det i anbefalingene.
– Vi må derfor spørre folk – ikke bare om generell tilfredshet, men også om glede og mestring i hverdagen, om opplevelse av mening, handlefrihet, respekt og tilhørighet, om håpløshet, stress og press. Vi må kombinere slike data med informasjon om faktiske livsbetingelser, samfunnsforhold, bo- og arbeidsforhold – sette mennesket inn i en større sammenheng, heter det i rapporten.
Det understrekes at målingene må utføres på en slik måte at de kan sammenlignes på tvers av undersøkelser, regioner og land og vaere egnet for tidsserier. (©NTB)