Varsellampene blinker for Arendal
▶ Naeringspolitikken i Arendal kommune er lagt under to ulike luper de siste dagene. I forrige uke kom både Agderforsknings rapport, basert på intervjuer med representanter for 325 bedrifter, og resultatet av NHOs kommune-NM. Agderforskning har gjennom intervjuer forsøkt å måle hvor attraktiv kommunen oppfattes av naeringslivet, mens naeringslivets egen organisasjon har satt sammen over 100 ulike statistiske indikatorer for å måle lokal vekstkraft og hvor attraktive landets 422 kommuner faktisk er for naeringslivet. Begge undersøkelsene gir en noenlunde likelydende tilbakemelding: Arendal bør bli bedre på naeringspolitikk.
▶ Temaet er stort. Noe av det enkleste for Arendal kommune å bli bedre på, må vaere det lederen i Arendal naeringsforening, Morten Haakstad, etterlyser i etterkant av Agderforsknings undersøkelse: Mer kunnskap og veiledning overfor naeringsaktører. For ikke å snakke om motviljen mot søndagsåpne butikker, som er en anakronisme som på underlig vis har fått feste seg i Arendal.
▶ Politikerne i komité for kultur, miljø og naering fortjener ros for initiativet til undersøkelsen. Det er også viktig at undersøkelsen gjentas gjennom planperioden slik at utviklingen kan dokumenteres. Men naeringspolitikk er så mye mer enn det. Det meste lokalpolitikere steller med angår ikke bare innbyggerne, men også deres arbeidsplasser. Alt fra trafikkregulering og parkeringsregime i sentrum, saksbehandling i kommunen, avgifter og tilgjengelige naeringsarealer er viktig for naeringslivet. NHO tydeliggjør i sin undersøkelse at det også er mange andre underliggende faktorer som spiller inn: Variasjon i typen bedrifter, statlige arbeidsplasser, sykefravaer, uføreandel, befolkningsutvikling, utdanningsnivå, kommuneøkonomi og ikke minst regionalt samarbeid. En rekke mer generelle samfunnsforhold er drivere for hvor attraktiv kommunen er for naeringslivet.
▶ Arendal taper terreng for sjette år på rad i NHO-undersøkelsen. Det bør få noen varsellamper til å blinke. Lokalpolitikerne må i større grad bli bevisste sin rolle som tilretteleggere, og se naeringslivets behov i et større perspektiv.