Omstridt fravaersgrense i ungdomsskolen også
Åshild Bruun-Gundersen (Frp) er overbevist om at fravaersgrensen virker, og vil innføre den omstridte ordningen i ungdomsskolen også.
Kommune- og stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen viser til at 22.000 norske grunnskoleelever har over én måneds fravaer i løpet av et skoleår.
– De mangler grunnlag for å få karakter, og har dårligere forutsetninger for å lykkes på videregående skole. Jo mer tilstedevaerelse på skolen, jo mer laering. Det trengs en bevisstgjøring overfor både elever og foreldre at man er nødt til å vaere på skolen, sier Bruun-Gundersen.
Ap: – Dårlig idé
Hun er bystyrerepresentant og medlem av oppvekstkomiteen i Arendal og stortingsrepresentant for Aust-Agder.
Da fravaeret i videregående skole ble innført for to år siden, var det et upopulaert grep blant elevene.
Medlem av oppvekstkomiteen, Jelena Høegh-Omdal (Ap), mener fravaersgrense er en svaert dårlig idé.
– Ungdomsskoleelever er ikke like selvstendige, og foreldrene har et stort ansvar. En fravaersgrense kan ramme elever som er syke, blir utredet for sykdom, lider av depresjon eller annet. Da skal ikke en slik grense avgjøre deres muligheter for videre opplaering, mener Høegh-Omdal.
Hun tror ikke skulking er hovedgrunn til stort fravaer.
– I stedet for fravaersgrense, vil jeg heller styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Jeg tror det er viktige forhold som ligger til grunn hvis en elev er mye borte, og da er det viktig med tett dialog mellom hjem og skole, sier Høegh-Omdal.
– Overbevist
Nye tall fra Utdannings direktoratet viser at fravaeret i videregående skole er rundt 40 prosent lavere enn før fravaersgrensen ble innført.
I Aust-Agder har fravaeret sunket med i snitt 1,8 dager og fire timer i løpet av to skoleår.
74,5 prosent av alle elever som begynte på videregående i Norge i 2012 fullførte i løpet av fem år. Det er det høyeste tallet målt noensinne, mener Kunnskaps departementet.
Er overbevist
– Jeg er overbevist om at fravaersgrensen virker. Mange mente at fravaersgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag, og at flere ville slutte i videregående opplaering. Tallene viser det motsatte, sier Bruun-Gundersen.
Hun vil drøfte ungdomsskolenes fravaer med Arendals rektorer i et møte i september.
– Det er mange grunner til fravaer, så vi må også se dette i sammenheng med mobbing og psykisk helse, sier Bruun-Gundersen.