Agderposten

Derfor støtter én av fem Sverigedem­okraterna

Svenske forskere peker på minst seks årsaker til Sverigedem­okraternas voldsomme vekst det siste tiåret.

- Kristian Skårdalsmo, NTB

– Den viktigste forklaring­en er at partiet har «vasket bort» rasismen i program og retorikk. SD har anstrengt seg for å bli et parti som alle andre, sier universite­tslektor Anders Sannersted­t ved universite­tet i Lund til NTB.

Sverigedem­okraterna (SD) fikk støtte fra 2,9 prosent av velgerne i 2006 og kom inn i Riksdagen fire år senere da 5,7 prosent stemte på partiet.

For fire år siden fikk partiet støtte fra 12,9 prosent, og i år varsler én av fem svenske velgere støtte til partiet.

Innvandrin­g

Samtidig er det umulig å forklare SDs vekst uten å skue til innvandrin­g. Men det er ikke slik at andelen innvandrin­gskritiske velgere har økt kraftig, ifølge lektor Ann-Cathrine Jungar ved Södertörns högskola i Stockholm.

– Snarere er det slik at SD under Jimmie Åkesson er blitt et mer stuerent parti for velgere som er kritiske til innvandrin­g og misfornøyd med de øvrige partienes håndtering av spørsmålet, sier hun til NTB.

Sverige tok i toppåret 2015 imot 160.000 asylsøkere – flere enn noe annet europeisk land holdt opp mot innbyggert­all.

– Innvandrin­gsspørsmål­et har seilt opp som ett av de viktigste spørsmålen­e for velgerne. Tradisjone­lt har svenske valg handlet om økonomi, sysselsett­ing og velferd, samt skole de siste årene. Men nå kommer migrasjons­politikken i tillegg, sier Sannersted­t.

Akutte problemer

– Den fortsatte SD-veksten har også sammenheng med at andre spørsmål enn innvandrin­g og integrasjo­n – lov og orden, sikkerhet og forsvar – er blitt viktigere for velgerne, sier Jungar.

Nylig ble over 100 biler satt fyr på i en rekke svenske byer.

Ferske rapporter viser at betydelig flere svensker enn tidligere vil begrense innvandrin­gen ytterliger­e. Bakteppet er et bilde i offentligh­eten etter 2015 av at Sverige ikke klarer å ta imot flyktninge­ne, ifølge Sannersted­t.

– Kostnadene har økt. Mangelen på boliger er akutt. Vanskeligh­eter med integrasjo­nen er blitt tydeligere og diskuteres på en annen måte enn tidligere, i sammenheng med arbeidsled­ighet, bidragsavh­engighet, kvinneunde­rtrykking og gjengkrimi­nalitet. En tredje årsak til SDs vekst er at partiet gradvis har bygd ut sin organisasj­on og nå har lokallag i så godt som alle kommuner.

– Det har også betydd at støtten til SD har vokst i hele landet, med et mulig unntak for Stockholm og Gotland. Fra starten var partiet mest et parti forankret i Skåne og Blekinge, sier Sannersted­t.

En fjerde forklaring er medienes endrede holdning, ifølge forskeren:

– I starten forsøkte massemedie­ne å tie i hjel SD. Men siden 2009–2010 har partiet fått mye mer oppmerksom­het og plass i mediene. Å synes i mediene er viktig.

Åkessons rolle

Ytterliger­e en grunn til SD-suksessen er Jimmie Åkesson, som har ledet partiet siden 2005.

– Han har med tiden blitt en skikkelig og effektiv taler og debattant. Flere andre tillitsval­gte har også vist seg å vaere kompetente, sier Sannersted­t.

Han peker på partiets ideolog Mattias Karlsson, Oscar Sjöstedt i Riksdagens finanskomi­té, partisekre­taer Richard Jomshof og Paula Bieler i Riksdagens arbeidskom­ité. Og en sjette forklaring:

– Det er kanskje mindre viktig, men SD har satset mye på å bruke sosiale medier, blant annet ettersom partiet stadig svartmales i de riksdekken­de mediene, sier Sannersted­t.

SD har under Jimmie Åkesson er blitt et mer stuerent parti for velgere som er kritiske til innvandrin­g.

Ann-Cathrine Jungar, lektor, Södertörns högskola, Stockholm.

 ?? FOTO: PONTUS LUNDAHTT NTB SCANPIX ?? KAN BLI VALGVINNER: Sverigedem­okraternas partileder Jimmie Åkesson går mot et brakvalg 9. september.
FOTO: PONTUS LUNDAHTT NTB SCANPIX KAN BLI VALGVINNER: Sverigedem­okraternas partileder Jimmie Åkesson går mot et brakvalg 9. september.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway