Kan vi beskytte oss bedre mot ID-tyveri?
Flere enn 100.000 nordmenn utsettes årlig for identitetstyveri. Kan vi leve med at det er så enkelt å utnytte andres identitet i Norge? Hvordan kan myndighetene i samarbeid sikre at alle med et norsk identitetsnummer ikke utsettes for ID-tyveri?
Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) gjør årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Den siste undersøkelsen viser at mer enn 100.000 som er bosatt i Norge mener seg utsatt for ID-tyveri, definert som identitetskrenkelse gjennom forsettlig bruk av stjålet eller fiktiv identitet.
Enhver bør ha rett til å beskytte sin egen identitet mot misbruk. Vi ser allikevel at det stadig dukker opp personer som skaffer seg rettigheter i Norge på falskt grunnlag ved å benytte identiteten til EU-borgere eller norske borgere.
Ett eksempel: En EU-borger skaffer seg arbeid, midlertidig personnummer (d-nummer) og rett til sosiale ytelser i Norge. Året etter kommer en tredjelandsborger (statsborger utenfor EU/EØS-området) til Norge og settes i arbeid av en arbeidsgiver som har sikret seg tilgang til identiteten til den ekte EUborgeren. Dermed er veien kort til skattekort og det som tilsynelatende er et lovlig arbeidsopphold i Norge. EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet gjør tilgangen til det norske arbeidsmarkedet og rett til ytelser betraktelig enklere, og ID-dokumenter fra EØS-land (både ekte og uekte) er derfor i større grad utsatt for misbruk.
Den ekte eieren av identiteten kommer tilbake til Norge og blir avvist, enten fordi en annen allerede har fått d-nummer på denne identiteten, eller blir avvist som svindler fordi den som brukte ID’en for å skaffe seg rettigheter har blitt avslørt og dermed blitt flagget i folkeregistret som falsk.
Imposteren kan under
sitt opphold i Norge jobbe, enten lovlig eller svart. Jobber vedkommende lovlig opparbeides det velferdsgoder til den som er identitetens rette eier, blant annet i NAV. Hvis vedkommende ender opp som bakmann i et kriminelt nettverk, enten innenfor a-krim eller annen organisert kriminalitet, reduseres risikoen for at han eller hun blir tatt, fordi det er enkelt å skifte identitet.
Jeg mener det er svaert alvorlig at det fremdeles ikke finnes et godt nok system for å sikre at én person kun har én identitet i Norge. Vi har pass med innebygd biometri. Det betyr at det er relativt enkelt å bekrefte om en person som identifiserer seg ved hjelp av dette passet er rette vedkommende. Men for utenlandske statsborgere er det ingen krav til ID-dokumenter med biometri når vi tildeler fødselseller d-nummer. Det gjør det alt for enkelt å misbruke andres identitet.
Det jobbes nå med å innføre nasjonale ID-kort som skal supplere passene som godkjent IDdokumentasjon. Skatteetaten mener det er nødvendig at alle som skal oppholde seg her i landet og derfor har fått et norsk ID-nummer tildelt av Folkeregistret også skal få et nasjonalt ID-kort, med tilknyttet biometri, enten i form av fingeravtrykk, eller høyoppløselige bilder. For å unngå at noen skaffer seg flere identiteter enn én eller at flere personer kan benytte seg av én identitet, må det vaere mulig å søke på tvers i et nasjonalt biometriregister, administrert av justissektoren.
I vår årlige spørreundersøkelse sier 79 prosent av de spurte at de er positive til bruk av biometri for å sikre egen identitet. Dette tyder på at det ikke er stor motstand i befolkningen mot en sikrere ID-forvaltning.
En alternativ løsning til å inkludere alle når nasjonale ID-kort skal utstedes, er at det lages egne ID-bevis som dokumenterer ID-nummeret for andre enn de med rett til pass eller nasjonalt ID-kort.
Men det haster. Vi skylder de som utsettes for ID-tyverier å gjøre noe som stopper svindel med andres identiteter og vi skylder et seriøst arbeidsliv at vi vet hvem som er på arbeidsplassene.