Åpner tilsynssak mot
Arendal kommune og Nye Veier AS er sterkt uenige om hvilket «slingringsmonn» utbygger har i forhold til vedtatt reguleringsplan. Nå åpner kommunen tilsynssak mot det statlige veibyggeselskapet. Kommunens planleder har vist til veilederen fra Statens bygge
– Ja, jeg kan bekrefte at vi har åpnet tilsynssak mot Nye Veier AS med bakgrunn i brevet fra nabo Theis Theisen hvor det varslet at Nye Veier skal ha gjort endringer på veilinja i forhold til vedtatt reguleringsplan uten rettslig hjemmel, sier planleder Roy Vindvik i Arendal kommune til Agderposten.
– Hva betyr det at dere åpner en tilsynssak?
Kan bli overtredelsesgebyr
– Det betyr at vi sjekker ut de fremsatte påstandene, slik vi også gjør når andre varsler om påståtte ulovligheter i byggesaker. Vi er på det nivå at vi ser at det er mulig at Nye Veier AS har gjort noe som ikke er riktig, men vi har ikke konkludert, understreker Vindvik. Som opplyser at saken nå er oversendt til kommunens jussnettverk, der en av kommunens jurister har ansvar for den videre oppfølgingen.
– Hvis konklusjonen blir at Nye Veier AS har gått ut over gitte tillatelser, hva kan bli reaksjonen fra kommunens side?
– Da kan det bli aktuelt å ilegge et overtredelsesgebyr, sier Vindvik.
Kommunen uenig med Nye Veier
– I den skriftlige redegjørelsen til kommunen som utbyggingssjef Tordis Vandeskog og prosjektdirektør Magne Ramlo i Nye Veier kom med til kommunen 10. august, fastholder de at den vedtatte reguleringsplanen åpner for et slingringsmonn som tillater de endringene som er gjort. Hva mener kommunen om det?
– Vi er jo innforstått med at Nye Veier AS i likhet med Statens vegvesen har mulighet til å bygge direkte på vedtatt reguleringsplan, uten å gå veien om byggesøknad. Men det betinger en svaert detaljert regulerings- plan, eller detaljerte beskrivelser i vedlegg til denne, fremholder Vindvik.
Planlederen viser til at det er nettopp dette kommunen ønsker å klargjøre gjennom tilsynet: Om Nye Veier har det slingringsmonnet de hevder.
– I utgangspunktet er jo kommunen av en annen oppfatning her, sier Vindvik. Han har i et tidligere intervju med Agderposten om hevingssaken, uttrykt at han er «forundret» over at Nye Veier AS ikke har søkt om reguleringsendring for veihevingen, med henvisning til den gjeldende veilederen fra Statens bygningstekniske etat
– Vi føler vel at Nye Veier AS har kommet med visse innrømmelser, men vi må ha dette skriftlig. Etter hvert vil vi nå tilskrive Nye Veier AS og be om en ytterligere presisering, sier planleder Roy Vindvik.
To søknader om endringer
Selv om Nye Veier AS i sin redegjørelse til kommunen fastholder at de har et slingringsmonn som tilsier at de har anledning til å foreta de omstridte endringene uten forutgående søknad, så har det statlige veibyggeselskapet likevel sendt to søknader om reguleringsendringer til kommunen.
Den ene gjelder hevingen av veilinja ved sørlig tunnelportal i Torsbuåsen og videreføring vestover mot Harebakken. Den andre søknaden gjelder en rekke endringer som allerede er utført fra og med nordøstlig tunnelutløp og nordøstover mot Stølen.
– Nye Veier AS har satt frist for uttalelse til disse søknadene til 6. september, og trenger litt tid til å kommentere innspill etter det, så jeg kan tenke meg at det vil bli politisk behandling av disse søknadene i slutten av september eller begynnelsen av oktober, sier planleder Roy Vindvik i Arendal kommune.
Agderposten har anmodet utbyggingssjef Tordis Vandeskog i Nye Veier AS om en kommentar til at kommunen nå åpner tilsynssak:
– Nye Veier har ikke mottatt noe formelt fra Arendal kommune. Vi ønsker derfor ikke å uttale oss om dette nå, skriver Vandeskog i et e-postsvar til Agderposten. I «rettleiinga» fra 2006, som Agderposten får opplyst fortsatt skal gjelde, fastslås at Statens vegvesen – og nå også Nye Veier AS – har unntak fra det alminnelige kravet om byggesøknad og «byggjesak» – og dermed kan bygge rett på vedtatt reguleringsplan. Men veilederen
Krever detaljert avklaring
«Offentlege veganlegg som blir utført etter føresegner gitt i eller i medhald av lov av 21. juni 1963 nr. 23 (veglova), er unnteke frå saksbehandlingsreglane og ei rekkje materielle krav i plan- og bygningslova dersom tiltaket er detaljert avklart i reguleringsplanen eller byggjeplanen, jf. SAK § 7 nr. 1 bokstav a.
Bakgrunnen for kravet om at tiltaket skal vaere «detaljert avklart», er at det ikkje skal vere