Kalles et omsorgssenter, men det er ikke mye omsorg her
Ansatte ved Margaretestiftelsen varsler at liv og helse er i fare: Personalet må prioritere bort morgenstell og beboere blir funnet på gulvet. Pårørende Anne Grethe Tallaksen støtter varslerne.
I et anonymt varsel forteller syv ansatte om manglende tilsyn og stell for sykehjemsbeboere ved Margarethestiftelsen. Anne Grethe Tallaksen (bildet) har en mor på sykehjemmet, og støtter varslernes beskrivelser.
▶ – Dette er blitt et omsorgssenter uten omsorg. Jeg er glad for at de ansatte varsler, sier Anne Grethe Tallaksen.
Hun har ei gammel mor som bor på Margaretestiftelsen i Arendal.
Sju ansatte har sendt et varslerbrev til Fylkesmannen, politisk og administrativ ledelse i Arendal kommune. Avsenderne er anonyme, og begrunner dette med at de frykter represalier.
Brevet inneholder beskrivelser av tjenestesvikt og kritikk av ledelsen ved institusjonen som har 48 kommunale omsorgsboliger. I brevet fremkommer det at en stor del av beboerne er hjelpetrengende i så stor grad, at de må kunne defineres som sykehjemspasienter – men at dette ikke gjenspeiles i bemanningen.
– Sommeren 2018 ble det utstedt ordre fra ledelsen om at man ikke skule leie inn ekstra bemanning ved sykefravaer. Det har også blitt uttalt overfor personalet at man må huske at eget sykefravaer vil gå utover kollegene, står det i brevet.
Ledelsen i Arendal kommune har igangsatt et arbeid med å granske situasjonen som beskrives.
Ikke tid til morgenstell
Varslerne skriver at personalet skal ha fått beskjed om at nødvendig morgenstell skulle prioriteres bort. Fokus skulle vaere på det aller livsviktige, som medisiner og mat.
Ifølge varslerne måtte flere beboere vaere uten dusj på grunn av manglende ressurser gjennom den varme sommeren.
Det blir videre beskrevet at brukere er blitt funnet liggende på gulvet, og at det er usikkert hvor lenge de har ligget der.
– At noen opplever å ikke komme på do slik de ønsker, men må gjøre sitt fornødne i bleia, er uverdig. Enda verre er det at nødvendig sårstell ikke blir utført, står det i brevet som ble skrevet i slutten av august.
Videre skriver varslerne at mange beboere blir sittende store deler av døgnet isolert i sine egne rom. De vakre omgivelsene rundt bygget er ikke tilgjengelige for dem som ikke klarer å komme seg ut, fordi det bare er unntaksvis de ansatte har tid til å hjelpe dem ut. Ifølge varslerne er det beboere som ikke blir fulgt til ettermiddagskaffen, som er et sosialt og hyggelig møtepunkt i løpet av dagen.
– Saerlig sårbare er de beboerne som ikke har naere pårørende. For noen av disse er grensene til forsvarlighet blitt overtrådt. Liv og helse blir satt i spill, står det i brevet.
– Hygiene under enhver kritikk
Det beskrives flere tilfeller av alvorlige fallhendelser. En beboer skal i vår ha blitt overlatt til seg selv, til tross for vedtak om vakt om natten. Det resulterte i et fall, som ifølge varslerne skal ha vaert en direkte foranledning til beboerens død.
En annen beboer er ikke i stand til å utføre nødvendig renhold.
– Hygienen i leiligheten har vaert under enhver kritikk, står det i brevet.
Ansatte skriver ikke alltid avvik om det de mener er kritikkverdige hendelser, fordi systemet beskrives som tidkrevende, og fordi meldingene ofte må skrives på fritiden på grunn av tidsmangel.
Varslerne erfarer at underbemanning fører til brudd på både kvalitetsforskriften, verdighetsgarantien, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. De ber om tilsyn, og at politikerne viser engasjement for eldre og pleietrengende.
– Dette varselet er skrevet av en gruppe på sju ansatte som har tverrfaglig kunnskap. En stor andel er sykepleiere og fast ansatte, skriver avsenderne.
Om hvorfor de er anonyme, står det:
– Vi ønsker å fremme vår bekymring anonymt på grunn av uro knyttet til hvilke konsekvenser varselet kan få for vår arbeidssituasjon.
«De har glemt meg»
Agderposten møter Anne Grethe Tallaksen utenfor institusjonen. Hun er på sitt daglige besøk til moren som er over 90 år gammel, og som har bodd på institusjonen i over et år. Det siste året har moren blitt mer pleietrengende, hun kan for eksempel ikke stå opp av senga uten hjelp. Men ifølge datteren får moren langt fra tilstrekkelig hjelp.
– Jeg er irritert og oppgitt. Jeg har gitt beskjed til personalet mange ganger om at de må hjelpe henne. Ofte blir hun ikke tatt opp av senga før ved 10-tiden, og hun sitter alene i en stol hele dagen. Hun forfaller, er ensom og trist, forteller Tallaksen.
Hun er i full jobb, men besøker moren hver dag.
– Jeg smører kveldsmat og frokost til neste dag, og lager middag som de ansatte varmer opp, forteller hun.
Hun sier at personalet svarer på den gjentatte kritikken hennes med at det ikke er nok folk på jobb.
– Det er sikkert sant, men det bryr jeg meg egentlig ikke om, for det skal ikke gå utover brukerne. Dette kalles et omsorgssenter, men det er ikke mye omsorg her. De siste ukene er det blitt spesielt ille. De ansatte må da kunne stikke hodet innom