El-bransjen – ute av kontroll eller et komplott mot forbrukerne?
Flere faktorer gjør det betimelig å stille spørsmålet i overskriften, men først litt historikk. I 1994 gjennomførte jeg som Fafo-forsker en utredning for den gang NEKF (i dag El&Itforbundet). Oppdraget gikk ut på å dokumentere hva som hadde skjedd på kraf
Formålet med loven var å skape et kraftmarked som skulle gi el-kundene lavere strømpriser og sikre en mer markedsstyrt utbygging av energiproduksjonen.
Funnene var klare: Antallet linjemontører (vedlikeholdsarbeidere) var blitt betydelig redusert og toppledelsen (vanligvis elektroingeniører utdannet i Trondheim) var i flere kraftstasjoner blitt erstattet med økonomer. Før lovendringen ble kraftstasjonene betraktet som infrastruktur på linje med veier, tog og telenettet. De teknisk utdannete lederne la vekt på forsyningssikkerhet, dvs. vedlikehold av strømnettet og tilstrekkelig med vann i magasinene. I dag er kraftstasjonene blitt delt i produksjonsselskaper og nettselskaper. Begge typene selskaper er blitt omdefinert til «energiforetak som skal tjene penger for sine eiere» sitat Tom Nysted, daglig leder av Agder Energi, i Klassekampen og Agderposten. Siden 95 % av strømmen blir omsatt i Norge, så må vel dette bety at de skal tjene mer penger på norske husholdninger og norsk energikrevende industri.
Når vi trenger
den elektriske kraften som mest, i kuldeperiodene om vinteren, går prisene kraftig i vaeret. Siden svaert mange har omstilt til oppvarming av boligen ved hjelp av elektrisitet, har vi ikke noe annet valg enn å bruke mye strøm når det er kaldt. Saken blir ikke bedre ved at mesteparten av nettleien er knyttet til forbruk, dvs. dess flere kwh vi bruker, dess høyere blir nettleien. Høy nettleie og høy kraftpris, gir svaert høye strømregninger. Det virker som om bransjen har lokket oss i en felle: Først blir vi overtalt til å fyre med elektrisk kraft og deretter økes prisene. I et arrangement under Arendalsuka kom det fram at bransjen har et investeringsbehov i nettet på 140 milliarder kroner fram mot år 2025. Årsaken er et etterslep i vedlikehold og behov for investeringer i mer effektive overføringskabler. Den nettleien bransjen hittil har trukket inn, er brukt til helt andre formål enn vedlikehold av og investeringer i nettet. Kommunene, som er eiere av nettselskapene, har tatt ut nettleien som utbytte og brukt pengene etter eget forgodtbefinnender. Undersøkelser av regnskapene til 135 nettselskaper gjennomført av Oslo Economics på oppdrag av Huseiernes Landsforening viste at avsatt utbytte økte fra 600 millioner i 2008 til naer 1, 3 milliarder i 2016.
Mange har investert
i elektrisk oppvarming i tillit til at strømprisene skal vaere forutsigbare og så lave som mulig. Bransjen svarer med å melke oss for penger når vi trenger strømmen som mest. Det paradokse er at vi – gjennom kommunene – er både eiere av bransjen og dens viktigste marked. Bransjens krumspring for å tjene mest mulig penger for sine eiere, blir til et spill mot de samme eierne: Oss som enkelthusholdninger. Dette spillet må stoppes: Slike hopp i strømprisen som vi opplevde under kuldeperioden i vinter, bør ikke få gjenta seg.
Så til noen ideologisk baserte myter som spres for at vi skal gjøre som bransjen ønsker. Den ene er at vi sløser med strømmen. Derfor må vi spare strøm, skru ned på oppvarmingen når det er som kaldest og investere i varmepumper. Da slipper nemlig bransjen å investere i et bedre overføringsnett.
I hovedsak er
det imidlertid klimaet som bestemmer vårt behov for el-kraft. SSBs indeks over hvor mange kwh som brukes til oppvarming per m2 i landets forskjellige regioner, viser for Agder og Rogaland 177 kwh per år og 215 og 211 for henholdsvis Hedmark og Oppland og Nord Norge.
Neste myte er at vi syter for mye for vi har da Europas laveste strømpris. Det er riktig, men i Europa bruker de ikke strøm til oppvarming av boliger: De bruker gass og lett fyringsolje. I Tyskland utgjør bruken av el-kraft bare 13 % av husholdningenes energiforbruk. Den brukes til elektriske apparater og belysning. 47,8 % av husholdningene fyrer med gass og 26,8 % bruker fyringsolje, bare 4,1 % av boligene blir varmet opp ved hjelp av el-kraft. Per kwh betaler tyske husholdninger i dag 6,48 cent for oppvarming ved hjelp av gass. Dette er sluttpris til forbruker med skatter, nettleie og mva. Omregnet blir det 61,56 øre per kwh og prisen varierer ikke med årstidene.
Nord Pool er
Europas største marked for el-kraft. Statnett er her medeier med 28,5 % av aksjene. I 2015 hadde selskapet en omsetning på 325 milliarder kroner og et resultat på 72 milliarder, dvs. ca. 22 %. Andre bransjer kan bare drømme om et lignende resultat. Spørsmålet blir hvem som har betalt dette overskuddet og hvor det blir av pengene.
Vel halvparten av norske husholdninger har nå fått installert automatiserte strømmålere - AMS. De gjør det mulig å måle strømforbruket inntil 96 ganger per døgn. Dette vil NVE utnytte til såkalt effektprising av strømmen. Den skal vaere dyr når belastningen på nettet er størst, dvs. morgen og sen ettermiddag/tidlig kveld og billig til andre tider i døgnet. Dusjing om morgenen og middagslaging når man kommer fra jobb, kan bli svaert dyrt.
Effektprising er på
flere måter ikke akseptabelt. Enten vil det avkreve husholdningene betydelige tilpasninger i et hverdagsliv med trange tidsbudsjetter, eller det vil kreve betydelige investeringer i smart teknologi i den enkelte husholdning. For dem som ikke har anledning til verken investeringer eller å tilpasse døgnrytmen, vil effektprisingen rett og slett innebaere høyere strømregninger. Med andre ord, vil den i sterkest grad treffe de husholdningene som har dårligst økonomi.
Dersom politikerne tillater effektprising, kan man si at bransjen har lykkes med å omdefinere seg fra infrastruktur til energiforetak. Da er det vi, forbrukerne, som er blitt til infrastruktur for (slaver av) selskapenes økonomi. Hva de store overskuddene i bransjen skal brukes til, hører vi lite om. Det synes å vaere tid for et opprør mot strømprisene.